Det er bare jobb vi mangler

Slik jeg ser Nav fungere i dag, presses flere unge kronikere faktisk over på uføretrygd som følge av manglende kompetanse, vilje og oppfølging fra etaten selv, skriver Elin Naper.
FOTO: ILLUSTRASJONSOLAV OLSEN

– Vi som er blitt syke i ung alder, har ofte ingen arbeidsplass å gå tilbake til.

Politikerne snakker med iver om at flere unge uføre må ut i jobb. Det henvises til Inkluderende arbeidsliv og diverse tiltak via Nav.

Vi som er blitt syke i ung alder, har ofte ingen arbeidsplass å gå tilbake til. Vi har nemlig ikke rukket å opparbeide oss noen arbeidserfaring før helsen sviktet. Vårt problem er ikke at vi ikke vil jobbe, men at vi ikke slippes til.

Vi har fått ambisjoner og utdannelse spolert. Vi har dessverre få eller ingen papirer på våre kvalifikasjoner, hvor ypperlige disse enn måtte være.

Det er garantert flere unge uføre som periodevis kunne ha jobbet en hel del, men få eller ingen arbeidsgivere vil ha oss.

Den største utfordringen for kronisk syke arbeidstagere, er at det store deler av året er vilkårlig når vedkommende er frisk nok til å møte på jobb.

Fribeløpet på 1G, som man til nå har kunnet tjene ved siden av trygden, har hjulpet mange unge uføre til å få en fot innenfor arbeidslivet. Slik har man kunnet prøve seg i jobb når de gode periodene er der, og selvstendig kunnet vurdere hvor mye kroppen tåler der og da. Dette har gitt mange mennesker en strålende mulighet til å jobbe frilans, sitte i verv, være til hjelp for andre og bidra i samfunnet generelt. At dette beløpet nå mer enn halveres, vil rasere hverdagen, selvfølelsen og ikke minst økonomien til en drøss kronikere. Avstanden til arbeidslivet vil nå bli større, ikke mindre.

Omtrent hvert eneste kurs jeg i regi av Nav/Aetat gjennomgikk på min lange ferd mot varig uføretrygd, var rene oppsamlingsplasser. Verdien av undervisningen var lik null, og det var tydelig at dette var ment mer som tiltak for å sikre at folk skulle komme seg opp om morgenen, ha et sted å gå til og sosialiseres.

Jeg har allerede vekkerklokke, venner og sosial intelligens. Det er en utdannelse og påfølgende jobbmulighet jeg mangler!

Årene jeg tilbrakte på ulike totalt meningsløse tiltak, var til slutt mange nok til at jeg på den tiden fint kunne tatt en bachelor, blitt sosionom, advokatsekretær, ja, en drøss ulike yrker hvor jeg som lungesyk nok utmerket kunne ha fungert i en tilrettelagt deltidsstilling nå.

Slik jeg ser Nav fungere i dag, presses flere unge kronikere faktisk over på uføretrygd som følge av manglende kompetanse, vilje og oppfølging fra etaten selv.

Når det i media snakkes om gruppen jeg tilhører, omtales vi som «samfunnets svakeste». Unge uføre blir stakkarsliggjort i media hele tiden, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i bildet som skapes.

Tvert imot kreves det nærmest superheltkrefter for å leve et liv med daglig sykdom, samtidig som man skal fungere normalt i samvær med andre og ta vare på dem man har rundt seg. Det er heller ikke enkelt å opprettholde en form for verdighet i et samfunn hvor individets verdi så totalt gjenspeiles av hvilken yrkestittel man har.

Sannheten er at vi som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidslivet, er akkurat som dere andre. Vi ønsker mest av alt å få være i jobb, bruke evnene våre og tjene våre egne penger.

Jeg er en ressurssterk person. Jeg kan mye, og jeg vil mye. Mitt liv har verdi. Dette sier jeg til meg selv hver eneste dag, mens jeg venter på at en arbeidsgiver der ute skal se det samme.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde
Aftenposten
Elin Naper
03.jun. 2011
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4139301.ece

NAV har forstått problemet

Norske sosialhjelpssatser er for lave til at de kan hjelpe sosialklienter med å komme seg ut av fattigdom og passivitet. Det mener Nav som nå ønsker å øke satsene. Forslaget kommer fram i en intern rapport fra Nav til regjeringen. «Demokratene i Norge gir full støtte til NAV i denne saken,» sier partiets nestleder Svein Otto Nilsen.

NAV peker på at det å avskaffe fattigdom er en av regjeringens viktigste mål, og mener at dagens satser er så lave at de ikke hjelper langvarige sosialklienter til å bryte ut av det onde mønsteret og klare seg selv.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) sier at de ikke kan bekrefte at rådet blir fulgt. Dette er rett og slett skremmende. Har regjeringen noe valg etter de lovnader gjennom flere valg om å avskaffe fattigdommen.  «NAV har nå i denne interne rapporten en klar tale som de rød-grønne partiene må slutte seg til,» mener Nilsen.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Demokratene
19. desember 2011
http://www.demokratene.no/2011/12/nav-har-forstatt-problemet/

Slik er Forskjells-Norge

VIND I SEILENE: Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten. Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa for å feriere i egen yacht eller hytte. Foto: Per Flåthe

• Inntektsforskjellene øker

• Middelklassen blir rikere

• De fattige blir fattigere

• 10 prosent flere millionærer på ett år

• 360 000 nordmenn har vedvarende lavinntekt

– De siste åra har de som ligger midt på treet økt inntekten mest — og mer enn de som ligger lavest på inntektsstigen, sier Jon Epland, forsker ved Stastistisk sentralbyrå (SSB). Og tallet på nye millionærer har vokst mye de siste åra. 

Les også Derfor har vi flere fattige i Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/derfor-har-vi-flere-fattige-i-norge/

I fjor hadde Norge hele 303 087 millionærer, viser tall fra Lindorff Decision.

Det er en økning på 9,8 prosent i antall personer fra året før. 

SLITER: Alexandra Dahl er arbeidsledig, og alenemor til datteren Johanna (2). De sliter med å finne et nytt sted å bo. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet

Mens den norske likningsformuen har økt med 4,6 prosent siste år, tjente til sammen 56 046 personer i Norge over én million kroner i likningsåret 2008 — 13 210 flere enn i 2007.

Avstanden mellom milliardærene på toppen og de aller fattigste på bunnen øker ikke like mye som før.

– De på toppen hadde en voldsom vekst på begynnelsen av 2000-tallet, da de hadde mulighet til å ta ut aksjeutbytte skattefritt. 

Fra 2006 ble aksjeutbytte skattepliktig, og dermed fikk de rikeste en mindre del av kaka, sier Epland.

Det komfortable livet

– Denne båten er et resultat av å ha gått gradene ved å kjøpe og selge båter opp gjennom åra, forteller Bent Haughem, som har lagt seilbåten til kai ved Turistbrygga i Valle i Bamble kommune.

Rektoren fra Oslo definerer seg ikke nødvendigvis som rik, men ser at han etter hvert har fått et komfortabelt liv takket være god arbeidsinnsats og jordnær livsstil. Dette gjør at han og resten av familien nå kan nyte ferielivet i sin 38 fot store Bavaria seilbåt, «Iris».

Haughem og kona Gerd Hodne arbeider begge i skolesektoren. 

De ser at skillet mellom en velstående middelklasse og dårligere stilte bare øker. Noen meter fra hvor seilbåten ligger til kai, ligger kostbare hytter og dyre båter tett i tett.

Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa på Sørlandet for å feriere i egen yacht eller hytte. De representerer en del av den voksende, godt bemidlede middelklassen.

Stigningen

Totalt har inntektene steget med 64 prosent i perioden 1986—2007.

Den øverste femtedelen har økt inntektene med 79 prosent, mot bare 52 prosent for den nederste femtedelen.

– Det er vanskelig å definere hvem som hører inn under middelklassen og hvor stor den er. Men i og med at de som tjener midt på treet har økt inntekten sin mest, innebærer det også at flere har bedre råd enn før, sier SSB-forsker Jon Epland. 

Siden 1990-tallet har inntekter steget jevnt over hele landet. Bortsett fra i Oslo, som har større forskjeller enn ellers i landet.

Ingen jobb, ingen bolig

– Det er ikke kult å si at du er sosialklient. Jeg er 22 år, har en datter på to år, ikke noe sted å bo, og ingen jobb. Det er hardt å svelge, sier Alexandra Dahl (22). 

Hun er hjemmeværende med datteren, Johanna (2), som hun har delt omsorg for. Hver måned har hun utbetalt mellom 4000—5000 kroner til livsopphold fra NAV.

– Det er slitsomt å tenke på om jeg har råd til mat og bleier når jeg har datteren min på besøk. Jeg føler at det er ingen hjelp å få. Jeg har vokst opp i trange kår selv. Sånn sett er det kanskje en fordel — for jeg er vet hvordan det er å ikke ha god råd. 

Hun synes det er ekstra trist at hun ikke har kunnet ta med seg datteren på ferie, eller småturer, som til fornøyelsesparken Tusenfryd.:

I tillegg til sosial stønad skal hun få støtte til bolig fra NAV. Men Alexandra får ikke bolig. 

I tre måneder har hun sendt over hundre søknader.

– De færreste godtar sosialgaranti i stedet for depositum. Spesielt nå når alle får leid ut uansett, så er det ingen mulighet for meg.

I mellomtida har hun og datteren flyttet hjem til Alexandras mor i en kommunal toromsleilighet. Om ei uke må de flytte ut.

– Jeg spurte NAV hva jeg skulle gjøre nå. De mente jeg enten kunne flytte i kollektiv eller bo på hospits, forklarer Alexandra.

Nye fattige

Trass i at inntektsfordelingen er blitt jevnere de siste åra, med kortere avstand mellom bunn og topp, er gruppa med den laveste inntekten blitt mye større.

Og de fattigste får stadig mindre andel av totalinntektene i Norge: Fra 1986 til 2006 sank delen av totalinntekten til den fattigste tidelen av befolkningen fra 4,5 til 4,1 prosent. 

– Mens mange pensjonister var de fattigste tidligere, er det nå innvandrere som utgjør denne gruppa. De har ofte store familier og lavere sysselsetting, sier Epland. Også yngre enslige har svakere inntektsøkning.

I treårsperioden 2006—2008 hadde 360 000 personer vedvarende lavinntekt. Dette er drøyt 9 000 flere enn i åra 2005—2007. 

– Mange av dem som kunne betrakte seg som middelklasse på 1970-og 80-tallet, ville antakelig vært fattige i dag.

Årsaken er den voldsomme inntektsveksten som har gjort folk mye rikere enn før, sier SSB-forskeren.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
27. juli 2010
Dagbladet

MERETE LANDSENDmel@dagbladet.no

MIKAL HEMmhem@dagbladet.no

MARIE MELGÅRDmame@dagbladet.no

PER FLÅTHE2400@db.no

27. juli 2010
http://www.dagbladet.no/2010/07/27/nyheter/forskjells-norge/middelklasse/12723756/

Derfor har vi flere fattige i Norge

FLERE NORDMENN SØKER SOSIALHJELP: Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener middelklassen rykker ifra, mens de som er fattige blir hengendes igjen. Foto: Frank Karlsen

• Følger ikke intektsveksten

•Middelklassen tar jobbene

•Industrien krever høyre utdanning

•Finanskrisa rammer de fattige

•Trygda henger etter

• Vanskelig å utgjevne forskjeller

Forsker tror flere i Norge vil bli rammet av internasjonale nedgangstider og må stramme inn livreima.

Stadig flere nordmenn søker sosialhjelp.

Les også: Slik er Forskjells-Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/slik-er-forskjells-norge/

– Middelklassen rykker fra, mens de som er på bunnen ikke klarer å følge med i inntektsveksten. Dermed får vi flere fattige, sier Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

En forklaring kan være det gode arbeidsmarkedet de siste åra, mener han.

FORSKJELLS-NORGE:Mens Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten, prøver Alexandra Dahl (22) å få seg en jobb og leilighet til seg selv og datteren, Johanna (2).

 –Man skulle jo tro at de fattige også ville øke sjansene sine på arbeidsmarkedet når tidene er gode — og det gjør de nok i noen grad — men arbeidstilbudet øker likevel mest for mer velstående familier. 

For eksempel vil flere deltidsjobbende kvinner i toinntektsfamilier øke deltidsprosenten sin. Dermed øker inntekten raskt for de familiene som ligger i midten av inntektsfordelingen. De som ligger nederst klarer imidlertid ikke å nyttiggjøre seg den samme effekten, sier West Pedersen.

Trygdeutbetalinger som ikke øker i takt med prisstigningen kan være en annen mulig årsak til at forskjellene øker.

Utdanning
Økende globalisering og teknologiske endringer er de viktigste forklaringene på økte inntektsforskjeller, tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

–Det har vært en enorm økning i handel mellom landene det siste tiåret. Varer som lages i utlandet og importeres til Norge, kan produseres av folk uten særlig mye utdanning. I Norge, derimot, produseres det varer som i større grad krever høyere utdanning. Det innebærer at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft øker — og dermed drives lønningene opp, sier NHH-professoren. 

Selv om stadig flere nordmenn tar høyere utdanning, er globaliseringen og de teknologiske endringene såpass kraftige at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft overstiger tilbudet, påpeker Salvanes.

– Må stramme inn

Nedgangstider i Europa vil føre til lavere inntektsvekst og særlig ramme de fattigste de neste åra, mener forsker Axel West Pedersen.

– Vi har allerede fått flere arbeidsledige, mens søkingen til sosialhjelp har økt kraftig det siste året — for første gang på ti år. Vi har jo en politikk som skal få flest mulig folk i arbeid, men selv om sysselsettingen er høy, blir de som ikke kommer inn i arbeidslivet hengende mer og mer etter. Den rødgrønne regjeringa har ikke klart å endre dette, sier han. 

Men også for middelklassen er den gylne tida over, mener West Pedersen. —Folk kan regne med å måtte stramme inn framover fordi de økonomiske tidene blir tøffere også her i landet. De dramatiske innstramningene i Europa vil nok smitte over, sier han.

Vanskelig å jevne ut

Det finnes ingen fasit på hvordan man kan jevne ut klasseforskjeller, mener Salvanes.

–Det forskes mye på temaet, men ennå finnes det ingen enkle svar på hvordan man skal redusere forskjeller i inntekt. Dermed er det også vanskelig å si noe om hva slags politikk som virker, sier han. De store utdanningsreformene i de første tiåra etter krigen har trolig hatt en viss betydning, mener Salvanes, og understreker at vi har en stor grad av likhet i inntekter i Norge sammenliknet med andre land.

–Vår egen forskning viser at overgangen fra sjuårig til niårig obligatorisk skolegang har hatt en viss effekt, men det er ikke snakk om noen voldsomme dimensjoner. 

-Siden 1850-tallet har vi hatt en jevn utvikling mot større inntektslikhet i Norge, og dette er sannsynligvis drevet fram både av politikk og tekniske framskritt som første til en overflytting av arbeidskraft fra jordbruk og fiske til industri ag seinere tjenesteyting. Utviklingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig har nok også vært viktig for å ujevne sosiale forskjeller, men dette vet vi for lite om, sier han.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:

27. juli 2010

Dagbladet

MERETE LANDSENDmel@dagbladet.no

MARIE MELGÅRDmame@dagbladet.no

PER FLÅTHE2400@db.no

http://www.dagbladet.no/2010/07/27/nyheter/forskjells-norge/fattigdom/innenriks/12725196/

– Gikk med avisa for å overleve

VAR BLAKK: Jørn Hoel har selv erfart hvordan det er å måtte ta ekstrajobber for å få pengene til å strekke til Foto: Nina Hansen/Dagbladet

Jørn Hoel synes ikke NAV er en god løsning for kulturarbeidere.

– Jeg har aldri satt mine bein innenfor et NAV-kontor. Hvis eneste løsning er å gå til NAV, må man jo det, men jeg syntes det ikke er en bra løsning for en kulturarbeider. Jeg burde sikkert ha gjort det mange ganger for helsas skyld, men jeg har i stedet jobbet ved siden av når det har vært litt trange tider, forteller Jørn Hoel.

Gjennom flere artikler har Dagbladet skrevet om norske skuespillere som går, eller har gått, på NAV for å klare seg økonomisk, dette gjelder også for musikere.

Hver måned er det i underkant av 79 helt eller delvis arbeidsledige musikere som hever dagpenger hos NAV. Det tilsvarende tallet for forfattere og skribenter er 105. Mens for skuespillere er tallet 134.

Himmelblåstjerna Edward Schultheiss, sommershow-aktuelle Janne Formoe og Cæsar-skuespiller Elin Sogn er blant noen skuespillere som forteller at de har mottatt eller mottar penger fra NAV for å spe på inntekten som frilanskuespiller.

Gikk med avisa

Hoel har vært aktiv artist siden han var 20 år. Han bekrefter at svært mange musikere sliter økonomisk, noe han selv også har erfart.

– Da jeg var helt i startgropa hendte det at jeg ikke hadde penger til mat. Jeg kjørte rundt med Aftenposten om natta, og hadde mange ruter for å få nok penger til å overleve. Mange tror nok at musikeryrket er glam og godt betalt, men i virkeligheten er det mange som ikke har nåla i veggen.

Han ønsker at musikere skal få et sikkerhetsnett.

– Det skulle vært en ordning som gjorde at artister og kunstnere hadde hatt en slags kunsterlønn i bunn. Nå er det markedsverdien som avgjør, og det kan være tøft å overleve i bransjen også etter man har slått igjennom. Hvis Norge vil ha et mangfolk av kunstnere og ikke bare de som er på topp for øyeblikket, må myndighetene snart ta grep, sier han.

– Stort nederlag

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm har selv erfart at norske forfattere går på NAV for å få økonomisk støtte.

– Jeg tror nok at mange av dem i statistikken ikke er skjønnlitterære forfattere, men vi har fått noen henvendelser av medlemmer som har trengt hjelp fra NAV. Det er et stort nederlag for dem, forteller Oterholm. Hun presiserer at arbeidsledighetstrygd utbetales når forfatternes strøjobber svikter. En forfatter er selvstendig næringsdrivende, og kan ikke motta trygd fordi bokinntektene blir for små.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
TRINE HØKLIE JONASSENthj@dagbladet.no
PEDER OTTOSENpot@dagbladet.no
TERJE MOSNEStmo@dagbladet.no
2. juli 2010
http://www.dagbladet.no/2010/07/02/kultur/artister/musikk/forfattere/litteratur/12400023/

“Arbeit Macht Frei” – eller heller borgerlønn og tiden tilbake…?

Innføring av borgerlønn vil også redusere mye byråkrati.

Tiden er en av våre største goder. Måten vi benytter oss av tiden, hva vi fyller våre liv med, er avgjørende for livskvaliteten vår. Når konkurranse, økonomisk vinning og høyt forbruk står i fokus, blir ofte tiden målt opp mot dette. Livskvaliteten er slett ikke avhengig av materielle goder. Vi trenger tid til refleksjon og ettertanke slik at våre avgjørelser blir sunne og positive, ikke bare for nåtiden, men også for fremtiden og kommende generasjoner. Vi må våge å tenke nytt og gå nye veier uten alltid å forkaste det gamle.
I en tid hvor så meget er gjennomstrukturert og konformt, trengs det idéer som skaper.

Livet skal leves, arbeid er en nødvendighet, ikke et gode! Det er kun de få som tjener på “hele folket i arbeid” (“Arbeit macht frei”). Selv ikke moder jord kan klare vår innordning hvor Arbeid er hoveddoktrinen. Vårt slaveri ødelegger jorden, vi produserer og forbruker uhemmet og ukritisk og har følelsen av ikke å ha tid … World Watch Institute laget for et par år siden en beregning som sier at 2,5 timers arbeidsdag for alle, er hva jorden kan tåle

Indoktrineringen om arbeid, “hele folket i arbeid/Arbeit macht frei”, gjennomsyrer hele vår samfunnsstruktur. “Hva skal du bli når du blir stor” refererer nesten alltid til arbeid og yrke.
Er yrke virkelig den riktige måten å definere en person eller et liv på?

Det viktigste med en Borgerlønn, er at den skal være på et nivå som folk kan leve av, men samtidig ikke så høy at den tar bort motivasjon for å jobbe for mange. Borgerlønnen bør ikke være behovsprøvet, men i den grad den bare innføres på nasjonalt nivå, bør det selvfølgelig være rettningslinjer til hvem som er berettighet. Statsborgerskap eller bosatt i et visst antall år, vil være rimelig. Årlige utbetalinger av et beløp på rundt kr. 120 –150.000,- vil være et fornuftig beløp, men dette kan og bør selvfølgelig diskuteres. Uansett viktig å se dette i sammenheng med skattenivået på inntekt over dette. Flat skatt har ofte vært nevnt som aktuelt i forbindelse med Borgerlønn.

Selvfølgelig er det arbeid som må utføres for at et samfunn skal fungere. Samtidig er det også en rekke oppgaver som kan automatiseres uten annet problem enn at “noen” mister jobben sin, noe som ikke lenger blir et like viktig argument når Jobb ikke lenger er mantraet. Mange ønsker jo å jobbe og har en jobb de trives med. Likevel blir arbeidstagere, fler og fler, utbrente i dagens arbeidmarked, uten mulighet til et pauseår eller to uten å bli stigmatisert som trygdemottager o.l. Har dessverre sett altfor mange tilfeller av arbeidstakere som biter tennene sammen og klamrer seg til jobben. Verken godt for dem, kollegaer eller produktet/kundene. Å se en utbrent skolelærer som blir sendt opp i systemet som inspektør er et av de grelleste eksemplene jeg har vært borti. Samtidig innser jeg at vedkommende sannsynligvis ikke følte at hun hadde særlig valg i en alder av noen-og-femti.

Et arbeidsmarked etter innføring av Borgerlønn, kan også ha fordeler for arbeidstakerne. Drittarbeid vil bli mindre aktuelt siden man faktisk har et alternativ. Således vil det være rimelig å anta at arbeidsgivere både vil forsøke å bedre de generelle forholdene såvel som å øke betalingen for slikt arbeid.

Mange mennesker bidrar positivt til samfunnet utenom det arbeidssregulerte. Dette er faktisk noe vi burde støtte opp om og tillate for flere, gjøre mer attraktivt. Per i dag må en arbeidsledig også føre opp frivillig arbeid og få dette som fratrekk på sin A-trygd (ikke hjelp din gamle nabo, det må du betale for!) Med andre ord, du skal helst ha nok penger før du kan hjelpe din neste.

Også på den kulturelle arena, er det uhorvelig mange arbeidstimer som blir lagt ned av noen få, til glede for de mange, uten at dette er betalt, eller i beste tilfelle elendig betalt. Å stimulere kunst og kultur er adskillig bedre enn å stimulere til økt forbruk.

Å gi tiden tilbake til folket, betyr jo også at man får mere tid, men sansynligvis mindre penger å rutte med. Noe som igjen stimulerer til både et mer bevisst forbruk såvel som et lavere forbruk. På sikt, forhåpentligvis også bedre produkter med lenger holdbarhet.

Borgerlønn er også ment å begrense byråkratiet. Et forenklet system som reduserer behovet for et stort trygdevesen. Besparelsen her vil selvfølgelig også bidra til deler av kostnaden, men langt fra alt. Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Av disse kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte,, minstefradrag for skatt, osv. Et begrenset trygdesystem (og sosialvesen) kan gjøre det de faktisk er ment å gjøre, nemlig å hjelpe mennesker som er vanskeligstilte. Ikke med penger, for den rollen overtar Borgerlønnen, men ved praktisk støtte og hjelp.

“Livssnyter” er et av de vanligste argument som blir brukt mot Borgerlønn. Dette er selvfølgelig litt avhengig av hvilken modell for Borgerlønn man velger, men absolutt et berettiget argument. Men nå er det jo slik at de fleste systemer har smutthul og ikke dekker enhver eventualitet. I den grad man skal ha noen form for krav i forbindelse med Borgerlønn, må man selvfølgelig regne med litt svinn (eller “svin”) på samme måte som det finnes smutthulll i skattesystemet, trygdemisbrukere, folk som jobber svart etc. Å anta at andelen snyltere skulle være større ved innføring av Borgerlønn, synes jeg personlig er meget søkt. I forhold til innnføring av Borgerlønn, har jeg ofte savnet argumentene om sosiale strukturer. Disse vil nok forandres gradvis etterhvert ved Borgerlønn, men det er faktisk slik at folk flest organiserer sitt sosiale liv rundt skole eller arbeid, og det vil nok ta lang tid før et slikt mønster blir brutt.

I landsbyen Otjivero i Namibia, ble det igangsatt et historisk pilotprosjekt 16. januar 2008 som skal vare i to år. Alle, fra man er født, får 100 namibiske dollar i månedslønn, helt betingelsesløst. Dette skal være nok til mat og klær, legehjelp og ikke minst til å sende barn på skole. Borgerlønnen er verken betaling for arbeid eller en sosial ytelse knyttet til sykdom eller alder.

Blir ordningen vellykket og mulig å finansiere, kan den på lang sikt omfatte alle Namibias knapt to millioner innbyggere. Initiativtagerne har kostnadsberegnet dette til 1,1 milliarder kroner som skal finansieres av inntektsskatt og avgifter. Namibia er ikke blant de fattigste u-land, men inntektsforskjellen er blant den største i verden, så dette er et godt skritt i riktig retning.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde
Seifert
Gateavisa
28. november, 2008
http://www.gateavisa.no/2008/11/28/%E2%80%9Carbeit-macht-frei%E2%80%9D-%E2%80%93-eller-heller-borgerl%C3%B8nn-og-tiden-tilbake/

Borgerlønn i Iran

President Mahmoud Ahmadinejad

Iran ser ut til å bli det første land som innfører en mer eller mindre betingelsesløs borgerlønn i praksis (Brasil har allerede implementert borgerlønn i sitt lovverk, men ikke i praksis). De eneste betingelsene er at man er iransk statsborger og at man søker om støtten. Det oppfordres til at høyinntektsgrupper lar vær å søke, noe som også i praksis ser ut til å fungere, da søknadene også skal fylles ut med dagens inntekt, noe ikke alle ønsker å oppgi. Til nå har ca 90% eller rundt 65 millioner mennesker søkt. Iran ønsker å kvitte seg med subsidiene på bl.a. næringsmidler og ikke minst oljeprodukter. Idag er bensinprisene kraftig subsidiert — for én dollar kan man kjøpe 10 liter bensin eller 60 liter diesel.

Innføringen av borgerlønn, er også deler av president Mahmoud Ahmadinejad plan om å avskaffe fattigdom, begrense inflasjon og eliminere arbeidsledighet, slik han presenterte i sine valgløfter i 2005, hvor han lovte at Irans oljerikdom skulle havne på alle iraneres bord (“sofreh”).

Targeting Subsidies Law ble vedtatt i januar 2010 og skulle egentlig vært innført allerede i mars i år. Pga endel politisk uenighet på enkelte punkter, ble den utsatt til November.

Loven åpner også opp for at det er variabler i utbetalingene i forhold til inntekten i husholdningene og bosted. Således vil lavinntekthusholdninger og bosatte i rurale områder få en ekstra kompensasjon. Irans borgerlønn skulle ligge på rundt $60 per person og ikke $100 per måned, slik presidenten tidligere har antydet. Beløpet har blitt ytterligere redusert og endt opp på $40 per måned. Dette er under det som regnes som fattigdomsgrensen i Iran som er på omtrent $60 ($303 for en husholdning på fem). Utbetalingene skal være månedlige over bank og alle er pliktige til å ha en bankkonto hvor beløpene overføres til. Utbetalingene startet i November i år. Utbetalingene skjer også til familiens overhode som per idag anses å være mannen. Det diskuteres hvovidt dette burde være annerledes da kvinner anses å være mer rettferdig i sin fordeling og ivaretagelse av familiens velbefinnende samt at økende rusmisbruk blant menn blir også trukket frem som et problem.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
12. desember, 2010
Seifert
Gateavisa
http://www.gateavisa.no/2010/12/12/borgerl%C3%B8nn-i-iran/

Stoltenberg for Borgerlønn?

Magre kår for kunstnere… (©Ole A. Seifert)

Stoltenbergs påskehilsen i Dagens Næringsliv 31. mars i år, er et tydelig eksempel på manglende bakkekontakt. Nå er det ikke bare «rikfolk» som leser Dagens Næringsliv, men også mannen i gata. Stoltenberg skriver varmt om frivilligheten i Norge, men utelater noen viktige betraktninger. Spesielt to grupper vil nok føle seg særdeles forbigått og harselert med av Stoltenbergs ord: Kunstnere og trygdede.

Mens Stoltenberg stolt innleder med «Hvordan måler vi verdien av en snøscooter når vi sitter værfast på fjellet?», legger han opp til to store antagelser som ikke stemmer overens med virkeligheten. De færreste trygdede sitter for det første fast på fjellet, i hvertfall ikke i påsken, av den enkle grunn at denne type opplevelser ikke passer inn i denne gruppens generelle inntektsmønster. For det andre, har de heller ikke lov til å bedrive frivillighetsarbeid, med mindre de opplyser om dette med de følger at trygdeytelsene blir redusert. I klartekst betyr dette at frivillhetsarbeid blant trygdede pr. definisjon ikke kan være frivillig, da denne gruppen må betale for å delta i denne positive «verdien» som utgjør fire prosent av BNP.

Ikke mindre snau er Stoltenberg når han snakker om kultur-Norge. Hvor han også bommer stygt. «At andelen frivillig innsats innenfor kultur og fritid tilsvarer syv årsverk for hver lønnet heltidsansatt forteller noe om samfunnet vårt.» Ja, det gjør det, men ikke slik statsministeren prøver å forenkle bildet. Det forteller heller, slik statsministeren burde vite, at kunstnerne er utrolig lavtlønnet yrkesgruppe, har få visningsarenaer og må, for å vise seg og sin kunst, ofte stille gratis med sine ytelser. Kunstnere må ofte ta til takke med takken, «kreditten», for å f.eks. stille ut på arbeiderbevegelsens 1. mai arrangementer. Stoltenberg har kanskje ikke fått med seg at svært få av kunstnerne klarer å livnære seg av kunsten alene? Det passer litt dårlig opp mot hans ord «Et trygt og inkluderende samfunn er avhengig av mennesker har tillit til hverandre og at samfunnet stiller opp når vi har behov for det.» Med mindre han mener at det er inkluderende å la kunstnere være mer eller mindre dobbeltarbeidende til halv lønn. «Mens man tidligere bidro fordi man måtte, bidrar vi nå fordi vi vil» gjelder vel neppe andre enn de som er økonomisk satte?

Desmond Tutu ivrer for Borgerlønn.

Som kunstner er jeg ofte ute etter å finne løsninger. Så selv om statsministerens ord er både provoserende og tatt ut i fra en boble langt fra alle tilhører, vil jeg tillate meg å hjelpe mannen litt på vei. Slik jeg forstår hans utsagn, er han også glad i frivillghetsarbeid innenfor kunst- og kultursektoren. Som arbeiderpartimann, antar jeg han neppe innehar FrP-holdninger om at kunst kun har verdi om den er salgbar (jeg regner med at de fleste utenom FrP´ere, har en viss kjennskap til bl.a. Van Gogh og hans liv), så da må jeg følgelig anta at han rett og slett har en noe unyansert bilde på forannevnte sektorer. Så her kommer da mitt lille stykke frivillighetsarbeid til Jens: Innfør Borgerlønn! På den måten kan du i ettertid få dine påskeord i behold, opprettholde lik rett til frivillighetsarbeid (høres jo unektelig veldig AP-pk ut) og vente på snøscootere på fjellet når du har vært litt uheldig med å huske fjellvettsreglene. Er du lite kjent med denne rundt 500 år gamle tanken, kan du laste ned Sven Stokkelands hovedfagsoppgave om Borgerlønn (UiO) eller fly deg en tur til Sør-Afrika og høre med biskop Desmond Tutu om dette eller besøke Namibia som nylig avsluttet et prøveprosjekt med borgerlønn i landsbyen Otjivero. Eller kanskje også abonnere på Gateavisa, — Borgerlønnsforkjempere i mange av sine snart 40 år (basert på frivillighetsarbeid, må vite). Og kjære statsminister, slapp av: Pilotprosjektet i Namibia, viste at borgerlønn faktisk initierte til arbeid.

Litt sent ute med å få det kreditert din egen kappe, Jens, men likevel: Send ideen til neste G20-møte som er nært forestående. Riktignok la vi merke til at norske politikere ikke ville uttale seg positivt om Tobin-skatt som bl.a. Merckel og Sarkozy tok opp på siste G20-møte, men nå kan du faktisk pløye helt ny grunn med å øremerke f.eks én tredjedel av denne skatten, som helt sikkert vil bli diskutert igjen og mest sannsynlig også bli gjennomført på et eller annet vis, til å delfinansiere borgerlønn på globalt plan. Ønsker du å diskutere dette mer, stiller jeg mere enn gjerne opp, men da som betalt konsulent og ikke en frivillighetsarbeidende på nok et område, utenom mine kulturbidrag.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Av Seifert
Gateavisa
3. mai, 2010
http://www.gateavisa.no/2010/05/03/stoltenberg-for-borgerl%C3%B8nn/comment-page-1/#comment-261

Nina (43) avslørte Nav-tabbe til 110 millioner

FANT MILLIONTABBE: Nina Th. Thorsen dykket ned i urskogen av forskrifter og avslørte at Nav betalte for lite til syke brukere. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Staten tok 10 kroner om dagen fra de aller svakeste.

(Dagbladet): Da uføre Nina Th. Thorsen (43) oppdaget at Nav-pengene plutselig skrumpet inn, satte hun i gang telefonstorm og dypdykk i gjeldende regler og forskrifter. Hun var sikker i sin sak: Hun hadde rett. Nav tok feil.

Og snøt henne for et pengebeløp som utgjør 2252 kroner årlig i en allerede hardt prøvet økonomi.

Fra 1. mars i år trådte den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) i kraft. Alle som mottok rehabiliteringspenger, attføringspenger, attføringsstønader eller tidsbegrenset uførestønad er flyttet over i den nye ordningen.

– Avfeide meg som dum

Da de 49 885 menneskene som mottok tidsbegrenset uførestønad per 31. desember 2009 skulle overføres til AAP fra 1. mars, begikk Nav en stygg regnefeil. De uføre skulle kompenseres for bortfall av et særfradrag de hadde rett på etter den gamle ordningen. Dette går klart fram av forskriften.

Nina Th. Thorsen reagerte umiddelbart da hun oppdaget at kompensasjonen hun fikk gjennom AAP var vesentlig mindre enn særfradraget hun hadde hatt på tidsbegrenset uførestønad. Hun, og alle andre med en uføregrad på minst 67 prosent, skulle motta en kompensasjon på 29 kroner om dagen. De fikk bare 19.

– Ingen i Nav ville høre på meg. Jeg føler at de avfeide meg som dum. Jeg var i kontakt med flere på Nav forvaltning, med mitt lokale Nav-kontor, ja til og med presseavdelingen i Nav. Det er en uting å måtte bruke så mye tid og krefter på å krige for det som faktisk står i forskriften. Jeg er syk, men dum er jeg slett ikke, sier Nina Th. Thorsen til Dagbladet.

Hun har regnet ut at Nav-tabben samlet ville ha kostet de uføre brukerne minst 110 millioner kroner i året.

Nav-tabben

43-åringen legger til grunn for regnestykket Navs egen statistikk ved årsskiftet, da 35 310 mennesker med en uføregrad på minst 67 prosent mottok da tidsbegrenset uførestønet.

Disse skulle hatt 29 kroner daglig i kompensasjon, men fikk 19. Ganget med 260 dager, som er et Nav-år, ville disse i løpet av et år bli snytt for en samlet sum av nær 92 millioner kroner. 

Legger man til de 14 575 menneskene med lavere uføregrad enn 67 prosent, og som derfor skal motta mindre penger i kompensasjon, ville Navs regnefeil kostet de syke brukerne til sammen mer enn 110 millioner kroner i løpet av et år.

Da Thorsen tok dette opp med Nav, fikk hun flere benektende svar, både per telefon og per brev. Nå har Nav måttet innrømme tabben i brev til sine uføre brukere.

«På grunn av en feil i beregningen av arbeidsavklaringspengene har du dessverre fått utbetalt 10 kroner for lite i dagsats i arbeidsavklaringspenger fra og med 1. mars 2010. Du vil få etterbetalt kroner 300 for 30 dager», heter i brevet hun mottok fra Nav. Dagbladet er kjent med at uføre Nav-brukere rundt om i landet har mottatt tilsvarende brev.

Nav skriver at brukerne «grunnet en feil i beregningen» bare har fått utbetalt 66 prosent av den kompensasjonen de skulle ha fått.

På grunn av manglende interesse hos Nav kontaktet Thorsen ulike instanser, deriblant Kreftforeningen, for å fortelle om Nav-tabben hun hadde oppdaget.

– Imponert

– Jeg ble imponert over innsikten hennes. Hun forklarte meg problemstillingen. Jeg kikket på forskriften og forsto at hennes synspunkter hadde noe for seg, sier advokat Kjetil Straume i Kreftforeningen.

Straume, som selv har flere år bak seg som trygdesjef, mener Thorsens oppdagelse har stor betydning for svake grupper i samfunnet.

– Klart det har betydning at kompensasjonen for bortfall av særfradraget nå blir nærmest krone for krone. For de menneskene dette gjelder, teller hver eneste krone. Svake grupper trenger slike ildsjeler som Thorsen med forstand, kompetanse og guts til å gå på, sier Kjetil Straume.

Uføre Sølvi Ragnhild Tynes Sommervoll i Trondheim er en av Nav-brukerne som nå har fått brev om etterbetaling av for lite utbetalt kompensasjon.

– Nina Thorsen er en dyktig person, og jeg er evig takknemlig for at hun står på, og at Nav nå har ryddet opp i denne feilen, sier Sommervoll.

Nav beklager

Nav beklager feilen som førte til at uføre brukere fikk for lite utbetalt i kompensasjon etter overgangen til arbeidsavklaringspenger.

– Det ble lagt inn feil formel i beregningsgrunnlaget, og dette slapp dessverre gjennom i systemet, sier kontorsjef i Nav, Kristian Heyerdahl til Dagbladet.

Nå har Nav sendt ut brev til rundt 50 000 berørte brukere med beskjed om nytt beregningsgrunnlag og etterbetaling. 

– Vi er takknemlig for at vi har våkne brukere. Det er beklagelig hvis Nina Thorsen ikke føler at hun ble møtt på en god måte hos oss, sier Heyerdahl. Kontorsjefen kjenner til ytterligere en person, som i tillegg til Nina Th. Thorsen har påpekt Navs regnetabbe.

– Hvorfor har dere ikke gått ut offentlig med informasjon om denne feilen?

– Vi ønsket ikke å oppskake flere brukere enn nødvendig, og valgte derfor å sende brev til hver og en av de berørte brukerne, sier Kristian Heyerdahl.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
ASLE HANSEN
ash@dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2010/04/29/nyheter/innenriks/nav/11466750/

3,8 Nav-milliarder til konsulenter

De rødgrønne statsrådene har brukt 3,8 milliarder kroner på innleide private konsulenter over Nav-budsjettet på tre år.

Arbeids- og velferdsbudsjettene har generert store honorarer for private konsulenter. En oversikt over konsulentbruken i Nav i årene 2007–2009, under arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) og de tidligere statsrådene Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og Dag Terje Andersen (Ap), viser at konsulenter totalt har fått 3,8 milliarder kroner.

Dette tilsvarer fire femtedeler av den nye Operaen. Til sammenligning er Trondheim kommunes totale utgifter i 2010 på 10,6 milliarder kroner.

Hver femte krone
Hver femte krone på arbeids- og velferdsetatens budsjett gikk i fjor til å lønne en konsulent:

Konsulentene som ble innleid for å få på plass pensjonsreformen har kostet 1,3 milliarder.

Nav-reformen har gitt konsulentoppdrag for 915 millioner.

Konsulentutgifter til drift av ulike Nav-tjenester har kostet 1,1 milliarder kroner.

«Utvikling»-konsulenter har vært leid inn for 500 millioner kroner.

– Vi undersøker alltid om vi har tilgjengelig kompetanse og kapasitet internt, før vi kjøper konsulenttjenester. Men dersom vi har et midlertidig behov for spisskompetanse og det er uforholdsmessig dyrt å bygge opp dette internt, så er det aktuelt å kjøpe konsulenttjenester, sier Nav-direktør Tor Saglie.

– Hvordan er det mulig å bruke nesten 4 milliarder kroner på konsulenttjenester?

– Det som gjør at vi har ligget veldig høyt i disse årene, knytter seg til IT-prosjektene i Navreformen og pensjonsreformen. Pensjonsprogrammet drar betydelige beløp. I tillegg har det vært kostbart å samle Nav-kontorene på en felles IT-plattform, sier Saglie.

Kjempet mot

Da de rødgrønne vant valgene i 2005 og 2009 var kampen mot privatisering og markedstilpasning en av de viktigste sakene for Ap, SV og Sp. Regjeringens kanskje viktigste støttespiller og fødselshjelper – fagbevegelsen – er derfor meget kritisk til disse summene.

– For å være helt ærlig: Det er så enkelt at vi har helt andre forventninger til en rødgrønn regjering. Noe må gjøres. Dette er ikke bra i det hele tatt, sier leder i Norsk Tjenestemannslag, Turid Lilleheie.

– En så ufattelig høy konsulentbruk er misbruk av skattebetalernes penger og misbruk av kompetanse. Det er også et arbeidsmiljøproblem, for folk forsvinner straks de er lært opp.

– Men hva har gått galt når Sp, SV og Ap bruker mer på konsulenter enn Høyre og de borgerlige brukte i sin tid i regjering?

– De tar ikke et overordnet ansvar. Enhver etatsleder eller sjef har ansvar for at pengene brukes effektivt. Regjeringen kunne i stedet ha ansatt flere, sier Lilleheie.

Vil bygge ned

Nav-direktør Tor Saglie lover nå å kjøpe inn langt færre konsulenter.

– Hva er det viktigste dere har fått igjen etter å ha brukt milliardene?

– Det viktigste er i hovedsak at IT-systemene er utviklet. Det betyr at vi kan levere pensjonsreformen, og har satt opp 450 Nav-kontorer med felles IT-plattform. Dermed vil driften på tvers av stat og kommune og flere statlige etater fungere, sier Saglie. Han innrømmer imidlertid at det har vært «en utfordring» å få til «kompetanseoverføring til våre ansatte».

Riksrevisjonen har tidligere kritisert konsulentbruken i Nav, og påpekte at «bruk av konsulenter medfører økte kostnader og kan medføre at nødvendig kompetanse og fagmiljøer bygges opp utenfor etaten».

Dyrere i drift

Nav anslår at konsulentutgiftene i år kommer på 800 millioner kroner. Fra 2007 til 2009 har driftsutgiftene i Nav økt med 25 prosent. I fjor kostet det 9,7 milliarder kroner å drive Nav-kontorene.

– Vi bør ansette fremfor å kjøpe inn konsulenter. Men jeg skjønner at man trenger innleid kompetanse for å utvikle nye datasystemer, sier SVs Karin Andersen.

– Hva synes du om at konsulentbruken har økt etter at SV, Sp og Ap fikk makten?

– Det er en alminnelig trend i samfunnet. Man er redd for å bygge opp egen organisasjon, og føler seg friere ved å bruke eksterne konsulenter. Problemet er at man mister kompetanse. Det er Nav-ledelsens ansvar. Men mitt klare signal er at man bygger opp.

– Konsulentbruken i Nav har vært høy, men det har en forklaring. Nav har vært i en omfattende reformperiode, og brukt mye på å utvikle IKT-tjenester. Det er fornuftig å bruke konsulenter når det er den eneste muligheten. Men jeg forutsetter at konsulentbruken nå må ned, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

– Så du mener dette har vært fornuftig pengebruk?

– Det har vært nødvendig. Man kan ikke ansette folk til oppgaver som man siden ikke har bruk for.

– Skulle ikke de rødgrønne redusere konsulentbruken?

– Vi ønsker å kutte ned på bruk av konsulenter, og bare bruke det der det er nødvendig. Men jeg kan ikke vurdere om all konsulentbruk i Nav har vært nødvendig, sier Bjurstrøm.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Adressa.no
PUBLISERT: 27 MARS 2010
http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1463426.ece