Category Archives: Nyheter

Det er bare jobb vi mangler

Slik jeg ser Nav fungere i dag, presses flere unge kronikere faktisk over på uføretrygd som følge av manglende kompetanse, vilje og oppfølging fra etaten selv, skriver Elin Naper.
FOTO: ILLUSTRASJONSOLAV OLSEN

– Vi som er blitt syke i ung alder, har ofte ingen arbeidsplass å gå tilbake til.

Politikerne snakker med iver om at flere unge uføre må ut i jobb. Det henvises til Inkluderende arbeidsliv og diverse tiltak via Nav.

Vi som er blitt syke i ung alder, har ofte ingen arbeidsplass å gå tilbake til. Vi har nemlig ikke rukket å opparbeide oss noen arbeidserfaring før helsen sviktet. Vårt problem er ikke at vi ikke vil jobbe, men at vi ikke slippes til.

Vi har fått ambisjoner og utdannelse spolert. Vi har dessverre få eller ingen papirer på våre kvalifikasjoner, hvor ypperlige disse enn måtte være.

Det er garantert flere unge uføre som periodevis kunne ha jobbet en hel del, men få eller ingen arbeidsgivere vil ha oss.

Den største utfordringen for kronisk syke arbeidstagere, er at det store deler av året er vilkårlig når vedkommende er frisk nok til å møte på jobb.

Fribeløpet på 1G, som man til nå har kunnet tjene ved siden av trygden, har hjulpet mange unge uføre til å få en fot innenfor arbeidslivet. Slik har man kunnet prøve seg i jobb når de gode periodene er der, og selvstendig kunnet vurdere hvor mye kroppen tåler der og da. Dette har gitt mange mennesker en strålende mulighet til å jobbe frilans, sitte i verv, være til hjelp for andre og bidra i samfunnet generelt. At dette beløpet nå mer enn halveres, vil rasere hverdagen, selvfølelsen og ikke minst økonomien til en drøss kronikere. Avstanden til arbeidslivet vil nå bli større, ikke mindre.

Omtrent hvert eneste kurs jeg i regi av Nav/Aetat gjennomgikk på min lange ferd mot varig uføretrygd, var rene oppsamlingsplasser. Verdien av undervisningen var lik null, og det var tydelig at dette var ment mer som tiltak for å sikre at folk skulle komme seg opp om morgenen, ha et sted å gå til og sosialiseres.

Jeg har allerede vekkerklokke, venner og sosial intelligens. Det er en utdannelse og påfølgende jobbmulighet jeg mangler!

Årene jeg tilbrakte på ulike totalt meningsløse tiltak, var til slutt mange nok til at jeg på den tiden fint kunne tatt en bachelor, blitt sosionom, advokatsekretær, ja, en drøss ulike yrker hvor jeg som lungesyk nok utmerket kunne ha fungert i en tilrettelagt deltidsstilling nå.

Slik jeg ser Nav fungere i dag, presses flere unge kronikere faktisk over på uføretrygd som følge av manglende kompetanse, vilje og oppfølging fra etaten selv.

Når det i media snakkes om gruppen jeg tilhører, omtales vi som «samfunnets svakeste». Unge uføre blir stakkarsliggjort i media hele tiden, og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i bildet som skapes.

Tvert imot kreves det nærmest superheltkrefter for å leve et liv med daglig sykdom, samtidig som man skal fungere normalt i samvær med andre og ta vare på dem man har rundt seg. Det er heller ikke enkelt å opprettholde en form for verdighet i et samfunn hvor individets verdi så totalt gjenspeiles av hvilken yrkestittel man har.

Sannheten er at vi som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidslivet, er akkurat som dere andre. Vi ønsker mest av alt å få være i jobb, bruke evnene våre og tjene våre egne penger.

Jeg er en ressurssterk person. Jeg kan mye, og jeg vil mye. Mitt liv har verdi. Dette sier jeg til meg selv hver eneste dag, mens jeg venter på at en arbeidsgiver der ute skal se det samme.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde
Aftenposten
Elin Naper
03.jun. 2011
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4139301.ece

NAV har forstått problemet

Norske sosialhjelpssatser er for lave til at de kan hjelpe sosialklienter med å komme seg ut av fattigdom og passivitet. Det mener Nav som nå ønsker å øke satsene. Forslaget kommer fram i en intern rapport fra Nav til regjeringen. «Demokratene i Norge gir full støtte til NAV i denne saken,» sier partiets nestleder Svein Otto Nilsen.

NAV peker på at det å avskaffe fattigdom er en av regjeringens viktigste mål, og mener at dagens satser er så lave at de ikke hjelper langvarige sosialklienter til å bryte ut av det onde mønsteret og klare seg selv.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) sier at de ikke kan bekrefte at rådet blir fulgt. Dette er rett og slett skremmende. Har regjeringen noe valg etter de lovnader gjennom flere valg om å avskaffe fattigdommen.  «NAV har nå i denne interne rapporten en klar tale som de rød-grønne partiene må slutte seg til,» mener Nilsen.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Demokratene
19. desember 2011
http://www.demokratene.no/2011/12/nav-har-forstatt-problemet/

Slik er Forskjells-Norge

VIND I SEILENE: Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten. Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa for å feriere i egen yacht eller hytte. Foto: Per Flåthe

• Inntektsforskjellene øker

• Middelklassen blir rikere

• De fattige blir fattigere

• 10 prosent flere millionærer på ett år

• 360 000 nordmenn har vedvarende lavinntekt

– De siste åra har de som ligger midt på treet økt inntekten mest — og mer enn de som ligger lavest på inntektsstigen, sier Jon Epland, forsker ved Stastistisk sentralbyrå (SSB). Og tallet på nye millionærer har vokst mye de siste åra. 

Les også Derfor har vi flere fattige i Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/derfor-har-vi-flere-fattige-i-norge/

I fjor hadde Norge hele 303 087 millionærer, viser tall fra Lindorff Decision.

Det er en økning på 9,8 prosent i antall personer fra året før. 

SLITER: Alexandra Dahl er arbeidsledig, og alenemor til datteren Johanna (2). De sliter med å finne et nytt sted å bo. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet

Mens den norske likningsformuen har økt med 4,6 prosent siste år, tjente til sammen 56 046 personer i Norge over én million kroner i likningsåret 2008 — 13 210 flere enn i 2007.

Avstanden mellom milliardærene på toppen og de aller fattigste på bunnen øker ikke like mye som før.

– De på toppen hadde en voldsom vekst på begynnelsen av 2000-tallet, da de hadde mulighet til å ta ut aksjeutbytte skattefritt. 

Fra 2006 ble aksjeutbytte skattepliktig, og dermed fikk de rikeste en mindre del av kaka, sier Epland.

Det komfortable livet

– Denne båten er et resultat av å ha gått gradene ved å kjøpe og selge båter opp gjennom åra, forteller Bent Haughem, som har lagt seilbåten til kai ved Turistbrygga i Valle i Bamble kommune.

Rektoren fra Oslo definerer seg ikke nødvendigvis som rik, men ser at han etter hvert har fått et komfortabelt liv takket være god arbeidsinnsats og jordnær livsstil. Dette gjør at han og resten av familien nå kan nyte ferielivet i sin 38 fot store Bavaria seilbåt, «Iris».

Haughem og kona Gerd Hodne arbeider begge i skolesektoren. 

De ser at skillet mellom en velstående middelklasse og dårligere stilte bare øker. Noen meter fra hvor seilbåten ligger til kai, ligger kostbare hytter og dyre båter tett i tett.

Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa på Sørlandet for å feriere i egen yacht eller hytte. De representerer en del av den voksende, godt bemidlede middelklassen.

Stigningen

Totalt har inntektene steget med 64 prosent i perioden 1986—2007.

Den øverste femtedelen har økt inntektene med 79 prosent, mot bare 52 prosent for den nederste femtedelen.

– Det er vanskelig å definere hvem som hører inn under middelklassen og hvor stor den er. Men i og med at de som tjener midt på treet har økt inntekten sin mest, innebærer det også at flere har bedre råd enn før, sier SSB-forsker Jon Epland. 

Siden 1990-tallet har inntekter steget jevnt over hele landet. Bortsett fra i Oslo, som har større forskjeller enn ellers i landet.

Ingen jobb, ingen bolig

– Det er ikke kult å si at du er sosialklient. Jeg er 22 år, har en datter på to år, ikke noe sted å bo, og ingen jobb. Det er hardt å svelge, sier Alexandra Dahl (22). 

Hun er hjemmeværende med datteren, Johanna (2), som hun har delt omsorg for. Hver måned har hun utbetalt mellom 4000—5000 kroner til livsopphold fra NAV.

– Det er slitsomt å tenke på om jeg har råd til mat og bleier når jeg har datteren min på besøk. Jeg føler at det er ingen hjelp å få. Jeg har vokst opp i trange kår selv. Sånn sett er det kanskje en fordel — for jeg er vet hvordan det er å ikke ha god råd. 

Hun synes det er ekstra trist at hun ikke har kunnet ta med seg datteren på ferie, eller småturer, som til fornøyelsesparken Tusenfryd.:

I tillegg til sosial stønad skal hun få støtte til bolig fra NAV. Men Alexandra får ikke bolig. 

I tre måneder har hun sendt over hundre søknader.

– De færreste godtar sosialgaranti i stedet for depositum. Spesielt nå når alle får leid ut uansett, så er det ingen mulighet for meg.

I mellomtida har hun og datteren flyttet hjem til Alexandras mor i en kommunal toromsleilighet. Om ei uke må de flytte ut.

– Jeg spurte NAV hva jeg skulle gjøre nå. De mente jeg enten kunne flytte i kollektiv eller bo på hospits, forklarer Alexandra.

Nye fattige

Trass i at inntektsfordelingen er blitt jevnere de siste åra, med kortere avstand mellom bunn og topp, er gruppa med den laveste inntekten blitt mye større.

Og de fattigste får stadig mindre andel av totalinntektene i Norge: Fra 1986 til 2006 sank delen av totalinntekten til den fattigste tidelen av befolkningen fra 4,5 til 4,1 prosent. 

– Mens mange pensjonister var de fattigste tidligere, er det nå innvandrere som utgjør denne gruppa. De har ofte store familier og lavere sysselsetting, sier Epland. Også yngre enslige har svakere inntektsøkning.

I treårsperioden 2006—2008 hadde 360 000 personer vedvarende lavinntekt. Dette er drøyt 9 000 flere enn i åra 2005—2007. 

– Mange av dem som kunne betrakte seg som middelklasse på 1970-og 80-tallet, ville antakelig vært fattige i dag.

Årsaken er den voldsomme inntektsveksten som har gjort folk mye rikere enn før, sier SSB-forskeren.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
27. juli 2010
Dagbladet

MERETE LANDSENDmel@dagbladet.no
MARIE MELGÅRDmame@dagbladet.no
PER FLÅTHE2400@db.no

27. juli 2010
http://www.dagbladet.no/2010/07/27/nyheter/forskjells-norge/middelklasse/12723756/

Derfor har vi flere fattige i Norge

FLERE NORDMENN SØKER SOSIALHJELP: Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener middelklassen rykker ifra, mens de som er fattige blir hengendes igjen. Foto: Frank Karlsen

• Følger ikke intektsveksten

•Middelklassen tar jobbene

•Industrien krever høyre utdanning

•Finanskrisa rammer de fattige

•Trygda henger etter

• Vanskelig å utgjevne forskjeller

Forsker tror flere i Norge vil bli rammet av internasjonale nedgangstider og må stramme inn livreima.

Stadig flere nordmenn søker sosialhjelp.

Les også: Slik er Forskjells-Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/slik-er-forskjells-norge/

– Middelklassen rykker fra, mens de som er på bunnen ikke klarer å følge med i inntektsveksten. Dermed får vi flere fattige, sier Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

En forklaring kan være det gode arbeidsmarkedet de siste åra, mener han.

FORSKJELLS-NORGE:Mens Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten, prøver Alexandra Dahl (22) å få seg en jobb og leilighet til seg selv og datteren, Johanna (2).

 –Man skulle jo tro at de fattige også ville øke sjansene sine på arbeidsmarkedet når tidene er gode — og det gjør de nok i noen grad — men arbeidstilbudet øker likevel mest for mer velstående familier. 

For eksempel vil flere deltidsjobbende kvinner i toinntektsfamilier øke deltidsprosenten sin. Dermed øker inntekten raskt for de familiene som ligger i midten av inntektsfordelingen. De som ligger nederst klarer imidlertid ikke å nyttiggjøre seg den samme effekten, sier West Pedersen.

Trygdeutbetalinger som ikke øker i takt med prisstigningen kan være en annen mulig årsak til at forskjellene øker.

Utdanning
Økende globalisering og teknologiske endringer er de viktigste forklaringene på økte inntektsforskjeller, tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Det har vært en enorm økning i handel mellom landene det siste tiåret. Varer som lages i utlandet og importeres til Norge, kan produseres av folk uten særlig mye utdanning. I Norge, derimot, produseres det varer som i større grad krever høyere utdanning. Det innebærer at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft øker — og dermed drives lønningene opp, sier NHH-professoren. 

Selv om stadig flere nordmenn tar høyere utdanning, er globaliseringen og de teknologiske endringene såpass kraftige at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft overstiger tilbudet, påpeker Salvanes.

– Må stramme inn

Nedgangstider i Europa vil føre til lavere inntektsvekst og særlig ramme de fattigste de neste åra, mener forsker Axel West Pedersen.

– Vi har allerede fått flere arbeidsledige, mens søkingen til sosialhjelp har økt kraftig det siste året — for første gang på ti år. Vi har jo en politikk som skal få flest mulig folk i arbeid, men selv om sysselsettingen er høy, blir de som ikke kommer inn i arbeidslivet hengende mer og mer etter. Den rødgrønne regjeringa har ikke klart å endre dette, sier han. 

Men også for middelklassen er den gylne tida over, mener West Pedersen. —Folk kan regne med å måtte stramme inn framover fordi de økonomiske tidene blir tøffere også her i landet. De dramatiske innstramningene i Europa vil nok smitte over, sier han.

Vanskelig å jevne ut

Det finnes ingen fasit på hvordan man kan jevne ut klasseforskjeller, mener Salvanes.

Det forskes mye på temaet, men ennå finnes det ingen enkle svar på hvordan man skal redusere forskjeller i inntekt. Dermed er det også vanskelig å si noe om hva slags politikk som virker, sier han. De store utdanningsreformene i de første tiåra etter krigen har trolig hatt en viss betydning, mener Salvanes, og understreker at vi har en stor grad av likhet i inntekter i Norge sammenliknet med andre land.

Vår egen forskning viser at overgangen fra sjuårig til niårig obligatorisk skolegang har hatt en viss effekt, men det er ikke snakk om noen voldsomme dimensjoner. 

-Siden 1850-tallet har vi hatt en jevn utvikling mot større inntektslikhet i Norge, og dette er sannsynligvis drevet fram både av politikk og tekniske framskritt som første til en overflytting av arbeidskraft fra jordbruk og fiske til industri ag seinere tjenesteyting. Utviklingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig har nok også vært viktig for å ujevne sosiale forskjeller, men dette vet vi for lite om, sier han.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
27. juli 2010
Dagbladet

– Gikk med avisa for å overleve

VAR BLAKK: Jørn Hoel har selv erfart hvordan det er å måtte ta ekstrajobber for å få pengene til å strekke til Foto: Nina Hansen/Dagbladet

Jørn Hoel synes ikke NAV er en god løsning for kulturarbeidere.

– Jeg har aldri satt mine bein innenfor et NAV-kontor. Hvis eneste løsning er å gå til NAV, må man jo det, men jeg syntes det ikke er en bra løsning for en kulturarbeider. Jeg burde sikkert ha gjort det mange ganger for helsas skyld, men jeg har i stedet jobbet ved siden av når det har vært litt trange tider, forteller Jørn Hoel.

Gjennom flere artikler har Dagbladet skrevet om norske skuespillere som går, eller har gått, på NAV for å klare seg økonomisk, dette gjelder også for musikere.

Hver måned er det i underkant av 79 helt eller delvis arbeidsledige musikere som hever dagpenger hos NAV. Det tilsvarende tallet for forfattere og skribenter er 105. Mens for skuespillere er tallet 134.

Himmelblåstjerna Edward Schultheisssommershow-aktuelle Janne Formoe og Cæsar-skuespiller Elin Sogn er blant noen skuespillere som forteller at de har mottatt eller mottar penger fra NAV for å spe på inntekten som frilanskuespiller.

Gikk med avisa

Hoel har vært aktiv artist siden han var 20 år. Han bekrefter at svært mange musikere sliter økonomisk, noe han selv også har erfart.

– Da jeg var helt i startgropa hendte det at jeg ikke hadde penger til mat. Jeg kjørte rundt med Aftenposten om natta, og hadde mange ruter for å få nok penger til å overleve. Mange tror nok at musikeryrket er glam og godt betalt, men i virkeligheten er det mange som ikke har nåla i veggen.

Han ønsker at musikere skal få et sikkerhetsnett.

– Det skulle vært en ordning som gjorde at artister og kunstnere hadde hatt en slags kunsterlønn i bunn. Nå er det markedsverdien som avgjør, og det kan være tøft å overleve i bransjen også etter man har slått igjennom. Hvis Norge vil ha et mangfolk av kunstnere og ikke bare de som er på topp for øyeblikket, må myndighetene snart ta grep, sier han.

– Stort nederlag

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm har selv erfart at norske forfattere går på NAV for å få økonomisk støtte.

– Jeg tror nok at mange av dem i statistikken ikke er skjønnlitterære forfattere, men vi har fått noen henvendelser av medlemmer som har trengt hjelp fra NAV. Det er et stort nederlag for dem, forteller Oterholm. Hun presiserer at arbeidsledighetstrygd utbetales når forfatternes strøjobber svikter. En forfatter er selvstendig næringsdrivende, og kan ikke motta trygd fordi bokinntektene blir for små.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
TRINE HØKLIE JONASSENthj@dagbladet.no
PEDER OTTOSENpot@dagbladet.no
TERJE MOSNEStmo@dagbladet.no
2. juli 2010
http://www.dagbladet.no/2010/07/02/kultur/artister/musikk/forfattere/litteratur/12400023/

“Arbeit Macht Frei” – eller heller borgerlønn og tiden tilbake…?

Innføring av borgerlønn vil også redusere mye byråkrati.

Tiden er en av våre største goder. Måten vi benytter oss av tiden, hva vi fyller våre liv med, er avgjørende for livskvaliteten vår. Når konkurranse, økonomisk vinning og høyt forbruk står i fokus, blir ofte tiden målt opp mot dette. Livskvaliteten er slett ikke avhengig av materielle goder. Vi trenger tid til refleksjon og ettertanke slik at våre avgjørelser blir sunne og positive, ikke bare for nåtiden, men også for fremtiden og kommende generasjoner. Vi må våge å tenke nytt og gå nye veier uten alltid å forkaste det gamle.
I en tid hvor så meget er gjennomstrukturert og konformt, trengs det idéer som skaper.

Livet skal leves, arbeid er en nødvendighet, ikke et gode! Det er kun de få som tjener på “hele folket i arbeid” (“Arbeit macht frei”). Selv ikke moder jord kan klare vår innordning hvor Arbeid er hoveddoktrinen. Vårt slaveri ødelegger jorden, vi produserer og forbruker uhemmet og ukritisk og har følelsen av ikke å ha tid … World Watch Institute laget for et par år siden en beregning som sier at 2,5 timers arbeidsdag for alle, er hva jorden kan tåle

Indoktrineringen om arbeid, “hele folket i arbeid/Arbeit macht frei”, gjennomsyrer hele vår samfunnsstruktur. “Hva skal du bli når du blir stor” refererer nesten alltid til arbeid og yrke.
Er yrke virkelig den riktige måten å definere en person eller et liv på?

Det viktigste med en Borgerlønn, er at den skal være på et nivå som folk kan leve av, men samtidig ikke så høy at den tar bort motivasjon for å jobbe for mange. Borgerlønnen bør ikke være behovsprøvet, men i den grad den bare innføres på nasjonalt nivå, bør det selvfølgelig være rettningslinjer til hvem som er berettighet. Statsborgerskap eller bosatt i et visst antall år, vil være rimelig. Årlige utbetalinger av et beløp på rundt kr. 120 –150.000,- vil være et fornuftig beløp, men dette kan og bør selvfølgelig diskuteres. Uansett viktig å se dette i sammenheng med skattenivået på inntekt over dette. Flat skatt har ofte vært nevnt som aktuelt i forbindelse med Borgerlønn.

Selvfølgelig er det arbeid som må utføres for at et samfunn skal fungere. Samtidig er det også en rekke oppgaver som kan automatiseres uten annet problem enn at “noen” mister jobben sin, noe som ikke lenger blir et like viktig argument når Jobb ikke lenger er mantraet. Mange ønsker jo å jobbe og har en jobb de trives med. Likevel blir arbeidstagere, fler og fler, utbrente i dagens arbeidmarked, uten mulighet til et pauseår eller to uten å bli stigmatisert som trygdemottager o.l. Har dessverre sett altfor mange tilfeller av arbeidstakere som biter tennene sammen og klamrer seg til jobben. Verken godt for dem, kollegaer eller produktet/kundene. Å se en utbrent skolelærer som blir sendt opp i systemet som inspektør er et av de grelleste eksemplene jeg har vært borti. Samtidig innser jeg at vedkommende sannsynligvis ikke følte at hun hadde særlig valg i en alder av noen-og-femti.

Et arbeidsmarked etter innføring av Borgerlønn, kan også ha fordeler for arbeidstakerne. Drittarbeid vil bli mindre aktuelt siden man faktisk har et alternativ. Således vil det være rimelig å anta at arbeidsgivere både vil forsøke å bedre de generelle forholdene såvel som å øke betalingen for slikt arbeid.

Mange mennesker bidrar positivt til samfunnet utenom det arbeidssregulerte. Dette er faktisk noe vi burde støtte opp om og tillate for flere, gjøre mer attraktivt. Per i dag må en arbeidsledig også føre opp frivillig arbeid og få dette som fratrekk på sin A-trygd (ikke hjelp din gamle nabo, det må du betale for!) Med andre ord, du skal helst ha nok penger før du kan hjelpe din neste.

Også på den kulturelle arena, er det uhorvelig mange arbeidstimer som blir lagt ned av noen få, til glede for de mange, uten at dette er betalt, eller i beste tilfelle elendig betalt. Å stimulere kunst og kultur er adskillig bedre enn å stimulere til økt forbruk.

Å gi tiden tilbake til folket, betyr jo også at man får mere tid, men sansynligvis mindre penger å rutte med. Noe som igjen stimulerer til både et mer bevisst forbruk såvel som et lavere forbruk. På sikt, forhåpentligvis også bedre produkter med lenger holdbarhet.

Borgerlønn er også ment å begrense byråkratiet. Et forenklet system som reduserer behovet for et stort trygdevesen. Besparelsen her vil selvfølgelig også bidra til deler av kostnaden, men langt fra alt. Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Av disse kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte,, minstefradrag for skatt, osv. Et begrenset trygdesystem (og sosialvesen) kan gjøre det de faktisk er ment å gjøre, nemlig å hjelpe mennesker som er vanskeligstilte. Ikke med penger, for den rollen overtar Borgerlønnen, men ved praktisk støtte og hjelp.

“Livssnyter” er et av de vanligste argument som blir brukt mot Borgerlønn. Dette er selvfølgelig litt avhengig av hvilken modell for Borgerlønn man velger, men absolutt et berettiget argument. Men nå er det jo slik at de fleste systemer har smutthul og ikke dekker enhver eventualitet. I den grad man skal ha noen form for krav i forbindelse med Borgerlønn, må man selvfølgelig regne med litt svinn (eller “svin”) på samme måte som det finnes smutthulll i skattesystemet, trygdemisbrukere, folk som jobber svart etc. Å anta at andelen snyltere skulle være større ved innføring av Borgerlønn, synes jeg personlig er meget søkt. I forhold til innnføring av Borgerlønn, har jeg ofte savnet argumentene om sosiale strukturer. Disse vil nok forandres gradvis etterhvert ved Borgerlønn, men det er faktisk slik at folk flest organiserer sitt sosiale liv rundt skole eller arbeid, og det vil nok ta lang tid før et slikt mønster blir brutt.

I landsbyen Otjivero i Namibia, ble det igangsatt et historisk pilotprosjekt 16. januar 2008 som skal vare i to år. Alle, fra man er født, får 100 namibiske dollar i månedslønn, helt betingelsesløst. Dette skal være nok til mat og klær, legehjelp og ikke minst til å sende barn på skole. Borgerlønnen er verken betaling for arbeid eller en sosial ytelse knyttet til sykdom eller alder.

Blir ordningen vellykket og mulig å finansiere, kan den på lang sikt omfatte alle Namibias knapt to millioner innbyggere. Initiativtagerne har kostnadsberegnet dette til 1,1 milliarder kroner som skal finansieres av inntektsskatt og avgifter. Namibia er ikke blant de fattigste u-land, men inntektsforskjellen er blant den største i verden, så dette er et godt skritt i riktig retning.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde

Gateavisa
28. november, 2008
http://www.gateavisa.no/2008/11/28/%E2%80%9Carbeit-macht-frei%E2%80%9D-%E2%80%93-eller-heller-borgerl%C3%B8nn-og-tiden-tilbake/

Borgerlønn i Iran

President Mahmoud Ahmadinejad

Iran ser ut til å bli det første land som innfører en mer eller mindre betingelsesløs borgerlønn i praksis (Brasil har allerede implementert borgerlønn i sitt lovverk, men ikke i praksis). De eneste betingelsene er at man er iransk statsborger og at man søker om støtten. Det oppfordres til at høyinntektsgrupper lar vær å søke, noe som også i praksis ser ut til å fungere, da søknadene også skal fylles ut med dagens inntekt, noe ikke alle ønsker å oppgi. Til nå har ca 90% eller rundt 65 millioner mennesker søkt. Iran ønsker å kvitte seg med subsidiene på bl.a. næringsmidler og ikke minst oljeprodukter. Idag er bensinprisene kraftig subsidiert — for én dollar kan man kjøpe 10 liter bensin eller 60 liter diesel.

Innføringen av borgerlønn, er også deler av president Mahmoud Ahmadinejad plan om å avskaffe fattigdom, begrense inflasjon og eliminere arbeidsledighet, slik han presenterte i sine valgløfter i 2005, hvor han lovte at Irans oljerikdom skulle havne på alle iraneres bord (“sofreh”).

Targeting Subsidies Law ble vedtatt i januar 2010 og skulle egentlig vært innført allerede i mars i år. Pga endel politisk uenighet på enkelte punkter, ble den utsatt til November.

Loven åpner også opp for at det er variabler i utbetalingene i forhold til inntekten i husholdningene og bosted. Således vil lavinntekthusholdninger og bosatte i rurale områder få en ekstra kompensasjon. Irans borgerlønn skulle ligge på rundt $60 per person og ikke $100 per måned, slik presidenten tidligere har antydet. Beløpet har blitt ytterligere redusert og endt opp på $40 per måned. Dette er under det som regnes som fattigdomsgrensen i Iran som er på omtrent $60 ($303 for en husholdning på fem). Utbetalingene skal være månedlige over bank og alle er pliktige til å ha en bankkonto hvor beløpene overføres til. Utbetalingene startet i November i år. Utbetalingene skjer også til familiens overhode som per idag anses å være mannen. Det diskuteres hvovidt dette burde være annerledes da kvinner anses å være mer rettferdig i sin fordeling og ivaretagelse av familiens velbefinnende samt at økende rusmisbruk blant menn blir også trukket frem som et problem.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
12. desember, 2010

Gateavisa
http://www.gateavisa.no/2010/12/12/borgerl%C3%B8nn-i-iran/