Category Archives: Helse

Skjulte dokumenter om alvorlige bivirkninger – Zyprexa

Zyprexa kan gi alvorlige, og i verste fall, dødelige bivirkninger.
FOTO: DARRON CUMMINGS / AP PHOTO

Legemiddelprodusent godtok rekordforlik i USA. Mange nordmenn bruker medisinen.

Et skred av pasientklager mot legemiddelkonsernet Eli Lilli førte til at selskapet ble saksøkt av 33 amerikanske stater. Pasientene hevder blant annet at de har utviklet diabetes etter å ha brukt Zyprexa, et legemiddel som brukes til behandling av schizofreni og bipolar lidelse.

Link til fler artikler om Zyprexa: https://borgeralliansen.wordpress.com/?s=Zyprexa

– Skjulte risikoen

Søksmålet gikk blant annet ut på ulovlig markedsføring og for å ha solgt preparatet til pasienter som ikke trengte det, skriver Helsebiblioteket.no. Ifølge the New York Times sitter avisen med dokumenter som viser at Lilly´s ledelse bevisst har holdt skjult risikoen for alvorlige bivirkninger av Zyprexa. Nå har Eli Lilly inngått et forlik og aksepterer å betale 62 millioner dollar til saksøkerne. Selskapet må også frigi alle forskningsresultater om Zyprexa.

John Lechleiter i Eli Lilly sendte en epost som tyder på at selskapet ønsker å rette seg mot ungdommer – selv om Zyprexa ikke skal brukes av barn og unge under 18 år. FOTO: DARRON CUMMINGS / AP PHOTO

Mye brukt i Norge

Forliket er ifølge the New York Times det høyeste et legemiddelfirma noen gang har betalt i en «state consumer protection case». I Norge er Zyprexa et mye brukt legemiddel. Tall fra Folkehelseinstituttet viser til 15 637 personer fikk minst én resept på Zyprexa i 2007 til en verdi av 178 millioner kroner. Da er ikke utdeling på sykehus, sykehjem og institusjoner inkludert.

Alvorlige bivirkninger

Bipolar lidelse blir ofte kalt den ukjente folkesykdommen, og stadig flere nordmenn behandles med medisiner, også Zyprexa. Så mange som 200.000 nordmenn har lidelsen , mener psykiatere, og legemiddelindustrien tjener på at stadig flere blir medisinert for lidelsen. Zyprexa er forbundet med en rekke bivirkninger, noen av dem er alvorlige og i verste tilfelle dødelige. – Zyprexa er et mye brukt legemiddel, og det er kjent at legemiddelet kan gi noen alvorlige bivirkninger. Blant bivirkningene er vektøkning, økt blodsukker og forhøyet kolesterol-nivå, samt bivirkninger i nervesystemet som svimmelhet og unormale,parkinsonlignende bevegelser, sier seniorrådgiver Kristin Thorseng Kvande i Legemiddelverket. I tillegg fører legemiddelet til økt dødelighet hos eldre demente, høyere innhold av fettsyrer i blodet, og er i tillegg forbundet med utvikling eller forverring av diabetes.

145 meldinger til Legemiddelverket

Legemiddelverket har mottatt 145 meldinger om bivirkninger siden Zyprexa ble godkjent i 1997. Helsepersonell har meldeplikt til Legemiddelverket ved mistanke om dødelige eller livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger, og hvis det er mistanke om en ny type bivirkning som tidligere ikke er kjent. -I de 145 meldingene vi har fått, er det rapportert om 314 ulike symptomer eller reaksjoner. 66 prosent av bivirkningene er klassifisert som alvorlige. Hyppigst rapportert er bivirkninger i nervesystemet, som svimmelhet, kramper og parkinsonlignende symptomer sier Kvande. Interne dokumenter viser at Eli Lilly satset aggressivt på å få Zyprexa inn på markeder legemiddelet ikke er godkjent for, blant annet til medisinering av eldre pasienter med demens, ifølge the New York Times.

– Ville behandle ungdommer

Zyprexa er heller ikke godkjent til bruk på unge under 18 år. Studier på pasienter viste flere uønskede reaksjoner, blant annet vektøkning og forandringer i stoffskiftet. En intern epost tyder imidlertid på at selskapet vil overtale helsepersonell til å behandle ungdommer med legemiddelet, skriver avisen. – Siden vi nå snakker med barnepsykiatere og barneleger om Strattera (et annet legemiddel produsert av Eli Lilly, red.anm), må vi gripe sjansen til å utvide vårt arbeid med Zyprexa i ungdomsmålgruppen. Vi mister marked til Risperdal for behandling av «urolige barn» fordi Johnson & Johnson sitter på data vi ikke har, skriver Eli Lillys toppledere, John C. Lechleiter i eposten. I begynnelsen av oktober varslet Eli Lilly at Zyprexa vil bli merket med advarsel om risiko for vektøkning, økt blodsukker, forhøyet kolestrolverdi og andre stoffskifteproblemer. Til nå har selskapet hevdet at Zyprexa ikke avviker fra andre tilsvarende preparater når det gjelder bivirkninger.

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Kilde:
Aftenposten
Randi Johannessen
Publisert: 13.okt. 2008
http://www.aftenposten.no/helse/article2709721.ece

Pilleskandalen ingen skriver om

Journalisten Alex Berenson i New York Times har i flere måneder skrevet artikler om den psykiatriske pilleskandalen til legemiddelfirmaet Eli Lilly, som også rammer tusenvis av nordmenn.

Link til fler artikler om Zyprexa: https://borgeralliansen.wordpress.com/?s=Zyprexa

New York Times finner skandalen så omfattende at avisen har forlangt en høring i Kongressen. Ikke en eneste journalist i Norge har tatt opp saken. Hva kommer det av?

Undertegnede har informert PULS i NRK, men redaksjonen er tydeligvis engstelig for å ta opp saken. Aftenpostens ledende helsejournalist, Anne Hafstad, er for flere uker siden orientert om skandalen gjennom en e-post fra undertegnede, men ingen ting er kommet på trykk. Statens legemiddelverk har heller ikke foretatt seg noe; et legemiddelverk der bukken passer havresekken.

Pilleskandalen dreier seg om nevroleptikumet Zyprexa som gis til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Nå avslører New York Times at legemiddelfirmaet bevisst har holdt tilbake opplysninger om hvor alvorlige følgesykdommene og bivirkningene kan være av Zyprexa. Disse opplysningene er framkommet ved rettssaker mot legemiddelfirmaet. Nå har legemiddelfirmaet gått med på å gi erstatninger på til sammen 500 millioner dollar til 28.500 mennesker i USA, og minst 1.200 søksmål er på gang. Følgesykdommene har blant annet vært diabetes og kraftig vektøkning på opp til 60 kilo i løpet av ett år.

I Norge brukte 14.500 mennesker Zyprexa i 2005, og daglig blir 12.500 nordmenn direkte eller indirekte tvangsmedisinert med Zyprexa, og det selges årlig Zyprexa for over 200 millioner kroner i Norge. I verden har over 20 millioner mennesker brukt Zyprexa siden 1996, og omsetningen ligger på verdensbasis på omkring 32 milliarder kroner.

Mediene er flinke til å demonisere og stigmatisere mennesker med psykiske lidelser, og mediene skriver også om ressursmangelen i psykiatrien, sjøl om det aldri har vært brukt så mange penger eller vært ansatt sa mange mennesker i psykiatrien. Innholdet i psykiatrien skrives det sjelden eller aldri noe om, enda både pasienter, pårørende og noen ansatte lenge har krevd en fagetisk debatt om psykiatrien og en offentlig granskingskommisjon.

Nå har mediene en god anledning til å skrive om pillepsykiatrien og dens livsødeleggende konsekvenser. Likevel holder alle kjeft. Skyldes det at samfunnet og mediene fortsatt betrakter mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer som «sinnssyke» og annenrangs mennesker?

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Kilde:
Journalisten
Lars Olle Engaas, frilansjournalist
02.03.2007
http://www.journalisten.no/story/44482

Lykkepiller er lobotomi

LOBOTOMI: Lenge kuttet man fysisk forbindelsen mellom hjernehalvdelene og sløvet på den måten pasienten. Kritikere av dagens pillebehandling av mennesker med depresjoner mener de såkalte lykkepillene har en tilsvarende effekt.
Foto: SCANPIX

– Gruppe 1 –>Å bruke lykkepiller gjør det samme med hjernen som å bli lobotomert. Ingen bør bruke medikamentene. Dette hevder psykolog Ellen Kolsrud Finnøy i ei bok som kom ut denne uka.

I «Dødelig terapi» som kommer ut på Universitetsforlaget, tar psykolog Ellen Kolsrud Finnøy for seg behandling med medikamenter og elektrosjokk i psykiatrien. Liknende bøker utgitt i blant annet USA har skapt store diskusjoner.

– Jeg vil sette søkelyset på den behandlingsmodellen som preger psykiatrien og medisinen. Mennesket blir sett på som en maskin som kan manipuleres i en retning. Dette har en utbredelse langt utover institusjonene, sier Finnøy.

I boka fokuserer hun mye på suksessen «lykkepillen», som ofte skrives ut på legens reseptblokk. Finnøy mener den best illustrerer psykiatriens behandlingsmodell, og hun setter likhetstegn mellom narkotika og lykkepiller.

– Ecstasy, kokain og amfetamin er stoffer som ved kort tids bruk kan heve folks ytelsesnivå, og man kan se at de har en forførende virkning. Samme virkning kan lykkepillen ha, men skadene og avhengigheten kommer raskt, hevder psykolog Finnøy som driver privatpraksis i Oslo, og som har erfaring fra voksenpsykiatrien.

Eventyrlig 
SSRI, den nye gruppa antidepressiver eller såkalte «lykkepiller», opplever en økende og eventyrlig omsetning. Landets tre mest solgte lykkepiller, Cipramil, Seroxat og Zoloft, hadde en omsetning på 250 millioner kroner i 1999, viser tall Dagbladet har hentet inn.

KRITISK: – Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen, sier psykolog Ellen Kolsrud Finnøy.
Foto: EIVOR ERIKSEN

Psykologen har tre hovedpåstander som hun mener å kunne dokumentere:

  • Lykkepillene skaper ofte det de skal kurere, blant annet panikk, tilbakevendende depresjon, angst og stress.
  • De kan gi kronisk tretthet, en sløv, lobotomiliknende effekt, og medføre grunnhet i personligheten.
  • De øker aldringen og kan føre til hukommelsestap og alvorlig sykdom.- Før ble antidepressiver primært brukt i tungpsykiatrien. Det er bemerkelsesverdig at de nye antidepressivene sprer seg til store grupper av befolkningen.– Tynt grunnlag 
    – Ved de nye lykkepillene er poenget å heve serotoninnivået i hjernen. Samtidig innrømmer fagekspertisen at vi ikke vet hva depresjon kommer av og dermed ikke hva vi skal behandle med. Utviklingen bygger på et tynt grunnlag, sier hun, og hevder at medikamentene hindrer overføringer til framre regioner av hjernen, og at en robotliknende tilstand fremmes.– Men mange trenger da medikamenter?– Jeg mener ingen trenger dem. Man må heller arbeide med å gi folk innsikt i egne problemer, sier psykologen.

     

«Lykkepiller» er blitt klengenavnet på den nye generasjonen antidepressive medikamenter.

Pillene skal hjelpe mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser.
Flere slike piller er i salg i Norge. De nye antidepressive medisinene som er godkjent av Statens legemiddelkontroll i Norge, er: Seroxat, Cipramil, Fontex (Prozac), Zoloft og Efexor.

 

– Burde aldri vært utgitt
– Ei bok som dette burde kanskje aldri vært utgitt. Den kan trolig gjøre mer skade enn gagn, mener professor i psykiatri Odd Lingjærde ved Gaustad sykehus.
Lingjærde har ikke lest Ellen Kolsrud Finnøys bok, men debatterte heftig med henne i media rundt tre år tilbake.

– Hvis mennesker på grunn av det Finnøy skriver slutter med medikamenter, vil de kunne skli tilbake i en depresjon med økt fare for selvmord, sier Lingjærde.

– Blant folk med alvorlige depresjoner ender 10- 15 prosent sitt liv med selvmord. Antidepressiva kan ofte forhindre det, sier psykiatriprofessoren. – Det er aldri vist at antidepressiva fører til varig hjerneskade, sier Lingjærde.

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Kilde:
Dagbladet
VIGDIS ALVER
Publisert søndag 03.12.2000
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/12/03/231138.html

Mottar 600 000 fra pilleprodusent

Fire offentlig ansatte leger mottar hvert år 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline. Dette er firmaet som produserer lykkepillen Seroxat. Legene har sitt eget firma hvor pengene fra medisinindustrien går inn. Men de er ikke bare lønnet av industrien; de er også offentlig ansatte behandlere med ansvar for utskriving av resepter.

 

Overlege Nils Håvard Dahl

Brennpunkt kan avsløre at legene som står bak firmaet som kaller seg Idant, er professor dr med Alv A. Dahl ved Universitetet i Oslo; Dahl har i tillegg til forskningen også inntil nylig, praktisert som psykiater.
Marit Bjartveit Krüger er klinikkoverlege ved Sykehuset Levanger,
Nils Håvard Dahl er ansatt som overlege og leder for forsknings- og fagutviklingsenheten ved psykiatrisk klinikk på Sykehuset Levanger og sistemann er overlege Eystein Stordal som jobber ved Sykehuset Namsos.

Oppgjør

En av dem som mener det bør tas et kraftig oppgjør med legenes tette bånd til legemiddelindustrien, er jussprofessor Jan Frithjof Bernt. Han reagerer på historien om de fire legene som årlig mottar 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline.

Jan Frithjof Bernt

– De legene som går inn i et så tett samarbeid får jo et alvorlig problem når de skal gå tilbake til sin egen praksis og velge mellom flere legemidler, sier Jan Frithjof Bernt.

Vi har strenge regler mot korrupsjon i Norge. Du kan ikke gi en offentlig tjenestemann gaver dersom noen kan mene at du gjør det for å skaffe deg fordeler. De samme reglene gjelder ikke for leger. De kan sjøl avgjøre om pengestrømmen fra legemiddelindustrien påvirker dem – for eksempel til å skrive ut medisiner fra spesielle firmaer.

Milliardbutikk

Glaxo Smith Kline er verdens nest største farmasøytiske firma og har hovedkontor i England. Firmaet omsetter for 28 milliarder dollar i året og har en fortjeneste på 4,5 milliarder. Seroxat har vært solgt her i landet siden begynnelsen av 90-tallet og var i mange år markedsledende.

Legene i Idant hadde ansvar for psykiatri-delen i den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De utviklet ei kurspakke for diagnostisering av psykiske lidelser. Diagnoseverktøyet SPIFA, skal kunne avsløre angst-lidelser og depresjon.

Etter å ha utviklet dette diagnosesystemet i forbindelse med helseundersøkelsen som hovedsakelig er offentlig finansiert, solgte legene rettighetene til kurspakka til pilleprodusenten Glaxo Smith Kline.

Reklame

Idant driver nå kursing av norske almennleger på oppdrag fra Glaxo Smith Kline.

NRK Brennpunkt fikk delta på ett av kursene – som viser seg å være gjennomsyret av reklame for lykkepillen Seroxat. På slutten av kurset slipper også firmaets egen markedssjef til med sin reklame for Seroxat.

Legene benekter at kursingen og pengene de mottar fra legemiddelprodusenten får dem til å skrive ut flere Seroxat-tabletter enn de ellers ville ha gjort. De lar seg altså ikke påvirke – og derfor er ikke dette korrupsjon.

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Kilde:
NRK Brennpunkt
Publisert 16.09.2003
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.905941

Hope For The Needy Programme (VELFERDS ARBEIDE)

Hope for the Needy programme is a non- governmental organization that was established in 2008 after observation that the needy and marginalized people including children, youth , disabled, elderly, orphans , pygmies and abandoned were suffering as result of HIV/AIDS, wars from the neighboring countries of Rwanda and Democratic Republic of Congo, poverty and disease related cases.

HNP thought of mobilizing them together for the purpose of equipping them with innovative skills to enable them attain bright future through establishment of training Institutions such as Pre- primary, Primary, Secondary Schools and Vocational/Technical Institutions while advocating for their rights. Socio-psychological support was also extended to the disabled and elderly,

Considering that some needy and marginalized groups are neglected by their parents and some of them end up on streets and end up becoming sex workers, carrying out theft, doing petty business like selling polythene bags and empty plastic bottles, doing child labor and begging among others, HNP was to become an all-inclusive organization that would Improve the livelihood of the vulnerable and needy people and assist them in becoming self reliant people hence the origin of HNP

Vennligst besøk deres hjemmeside: http://www.hopehnyp.webs.com/

Vennligst bli med i deres Facebook gruppe: http://www.facebook.com/pages/Hope-For-the-Needy-Youths-Programme/126960303988828?ref=ts&fref=ts

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Fikk friskere og mer effektive ansatte

Bedriftsfysioterapeut Ingrid Ramberg leder Ellinor Sannes, Oddvin Drøpping, Kristin Gaustad og Rune Brandsæter gjennom styrketreningsøvelsene. Tine oppfordrer ansatte til å bruke den ekstra fritida de har fått etter innføringen av sekstimers arbeidsdag til å trene. Trimrommet blir flittig brukt, og bevisstheten rundt verdien av fysisk aktivitet har blitt større gjennom et livsstilsprosjekt på jobben. FOTO: KJELL A. OLSEN

Tine innførte sekstimers arbeidsdag og la til rette for trening. Siden har sykefraværet gått ned og produktiviteten har økt.

Mange tror de er i god kondisjonsmessig form, men de glemmer at det også trengs styrke for å utføre tunge og ensidige arbeidsoppgaver. INGRID RAMBERG

Med innføringen av sekstimersdag i 2007, ble arbeidstempoet ved Tine Sentrallager Heimdal høyere.

Riza Spahiu har slitt med en vond skulder i flere år. Nå trener han styrke systematisk for å unngå operasjon. Bedriftsfysioterapeut Ingrid Ramberg er imponert over treningsinnsatsen han legger ned. FOTO: KJELL A. OLSEN

Morgenskiftet jobber nå fra klokka 7-13, mens ettermiddagsskiftet varer fra klokka 13.00-20.30. Med mye fysisk tungt og ensidig arbeid og en snittalder på 44,15 år blant de ansatte, var mange i faresonen for å utvikle muskel- og skjelettplager. Det var bakteppet for at Tine i samarbeid med bedriftshelsetjenesten til Stamina helse og trening, startet prosjektet som skulle gi de ansatte økt kunnskap om egen livsstil.

God investering

–I januar 2011 fikk alle kartlegge sin egenhelse. 170 personer deltok, og de skulle også lære om stressmestring, kosthold og trening. I dag sier et klart flertall at de har fått økt kunnskap om helse- og livsstil. De er også mer motivert for fysisk aktivitet, sier prosjektleder og bedriftsfysioterapeut Ingrid Ramberg fra Stamina helse og trening.

LES OGSÅ: Sunne ansatte gir bedre sikkerhet på jobb

Meierisjef Henning Martinsen mener fokus på sunn livsstil er en god investering.

–Arbeidstiden ble redusert med 20 prosent. Samtidig økte produktiviteten med ti prosent. Sykefraværet vårt har gått ned fra 11,4 prosent til å være under seks prosent. Fokuset på sunn livsstil er en viktig årsak til de gode resultatene, mener Martinsen og legger til at tillit og samhandling har vært viktige suksesskriterier.

Nyttige «kjerringøvelser»

Ingrid Ramberg passer på at Oddvin Drøpping gjennomfører styrketreningen som er viktig med tanke på forebygging av skader. FOTO: KJELL A. OLSEN

I treningsrommet på sentrallageret til Tine Meierier renner svetten mens melkesyra omslutter magemusklene. Ellinor Sannes som kjører truck, Kristin Gaustad som jobber i pakkeriet og avdelingsleder Oddvin Drøpping presser seg litt ekstra under veiledning av Ingrid Ramberg.

–Det er lettere å yte mer på trening sammen med andre. Hvis man trener styrke alene, er det lettere å gi seg når det blir tungt, sier Ramberg og legger til:

–Mange tror de er i god kondisjonsmessig form, men de glemmer at det også trengs styrke for å utføre tunge og ensidige arbeidsoppgaver.

Øvelser mange omtaler som «kjerringøvelser», er øvelser som kan bety forskjellen på en god og en vond rygg.

–Jeg er klar over viktigheten av å trene styrke, men jeg har heller trent kondisjon, innrømmer Drøpping, som har både maraton og Birkebeinerrittet på cv-en.

Utvider trimrommet

Nå jobbes det for å få til gruppetrening i arbeidstida også. Og siden trening på arbeidsplassen er blitt viktig for stadig flere, skal treningsrommet bygges ut. Her fins det i dag massasjestol, tredemøller, styrketreningsapparater og treningsprogrammer på dvd.

–Jeg er utrolig glad for trimrommet. Jeg kjører truck og sitter mye i løpet av arbeidstida, sier Ellinor Sannes.

Sammen med kollega Kristin Gaustad, er hun bevisst på å trene styrke.

–Vi vil unngå skader og holde ut lenge i jobben, sier de.

Meierisjef Henning Martisen ser at fokuset på sunn livsstil er en god investering. FOTO: KJELL A. OLSEN

Trener for å unngå operasjon

På tredemølla ved siden av dem er Riza Spahiu i gang med oppvarmingen. En vond skulder er skyld i at han er 50 prosent sykmeldt.

–Jeg trener for å unngå operasjon. Jeg følger et treningsprogram med åtte øvelser, forklarer Spahiu.

Ingrid Ramberg er imponert over hvor målbevisst han er i treningsarbeidet sitt.

–Det er utrolig motiverende å se Riza trene for å komme tilbake for fullt i arbeid, sier hun.

Bedriftsfysioterapeuten opplever generelt at det er de som har fått skadeproblemer som er pliktoppfyllende når det gjelder styrketrening.

–Utfordringen er å få de som ennå ikke har plager til å se verdien av forebyggende trening, sier Ramberg.

Oddvin Drøpping har imidlertid blitt overbevist. At han kan løpe og sykle langt, betyr ikke nødvendigvis at han er godt rustet mot slitasjeskader i ryggen, skuldrene, nakken og armene.

–Jeg er kommet i den alderen at jeg er mer utsatt for slitasjeskader. Å trene styrke på jobben er både nyttig og sosialt, sier Drøpping.

Tines livsstilsprosjekt
  • Jobbe for enda bedre trivsel og fremme bedre egenhelse hos de ansatte.
  • Øke kunnskapen om temaet livsstil og helse i samarbeid med Stamina helse og trening.
  • Øke ledernes oppmerksomhet på livsstilsproblematikk.
  • La ansatte kartlegge sin egen helse.
  • La prosjektet inngå i bedriftens videre HMS-planer.

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken: Mvh BORGERPARTIET
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Adressa.no
PUBLISERT: 03 OKTOBER 2012

http://www.adressa.no/sport/sprek/article6400123.ece#.UGzJT5nTXFs.facebook