Category Archives: Fattigdom

Litt av mitt liv, visjon for oppstart av mitt arbeide for en bedre fremtid og rettferdighet (VIDEO)

Jeg føler det er på tide for deg og alle tilhengere av bloggen til å lære mer om meg og årsaken bak mitt arbeid og brennende lidenskap for å endre vårt samfunn til et bedre sted for våre barn å vokse opp i med fred og harmoni med hverandre.

Vennligst les min kommentar nedenfor videoen min 🙂

Teksten under er min ideer når jeg lagde denne videoen i 2010.

Hei og velkommen til en liten del av mitt liv. Det har vært mye som har skjedd i mitt liv som jeg vil dele med deg hvis du vil vite mer, da er det bare å gi meg tilbakemelding på dette. Denne videoen er bare en liten brøkdel av det jeg har å dele med deg.

Jeg er veldig opptatt av urettferdighet i Norge og resten av verden. Jeg har vært på Facebook siden november i 2009 http://www.facebook.com/vjindigovidar.paulsrud og har vært med på en del debatter og bygget opp masse erfaringer som er i tillegg til livets skole som jeg selv har vært med på.
Jeg har såkalt ADHD = ABBA (Absolutt Begavet Bare Annerledes) og har masse kunnskap og tanker på dette området som jeg gjerne deler med deg.

Jeg har delt mye av dette på min side og i tillegg laget en del videoer for å komme ut med en del budskaper. Det er mange som har andre ting som jeg deler på min side for å glede så mange som mulig og for å fange opp hva mine venner setter pris på og gir en glede i deres hverdag. Derfor kan det være litt vanskelig å finne mine personlige budskap som jeg gjerne deler med deg, så igjen gi meg beskjed så skal jeg gi deg dem en etter en slik at du kan bli litt mer kjent med meg og mine tanker.

Ønsker deg en riktig fin dag
Mvh Vidar T. Paulsrud

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Advertisements

Hope For The Needy Programme (VELFERDS ARBEIDE)

Hope for the Needy programme is a non- governmental organization that was established in 2008 after observation that the needy and marginalized people including children, youth , disabled, elderly, orphans , pygmies and abandoned were suffering as result of HIV/AIDS, wars from the neighboring countries of Rwanda and Democratic Republic of Congo, poverty and disease related cases.

HNP thought of mobilizing them together for the purpose of equipping them with innovative skills to enable them attain bright future through establishment of training Institutions such as Pre- primary, Primary, Secondary Schools and Vocational/Technical Institutions while advocating for their rights. Socio-psychological support was also extended to the disabled and elderly,

Considering that some needy and marginalized groups are neglected by their parents and some of them end up on streets and end up becoming sex workers, carrying out theft, doing petty business like selling polythene bags and empty plastic bottles, doing child labor and begging among others, HNP was to become an all-inclusive organization that would Improve the livelihood of the vulnerable and needy people and assist them in becoming self reliant people hence the origin of HNP

Vennligst besøk deres hjemmeside: http://www.hopehnyp.webs.com/

Vennligst bli med i deres Facebook gruppe: http://www.facebook.com/pages/Hope-For-the-Needy-Youths-Programme/126960303988828?ref=ts&fref=ts

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

NAV feilbehandlet Lise Mari fra Kongsberg – Endte med konkurs og gjeldsannering pga banken

Nav brukte 5 måneder på å utbetale sykepenger jeg hadde krav på , og hadde jeg fått innvilget. Det resulterte med at namsmannen hentet bilen. Jeg fikk så å si ingen hjelp fra NAV i de månene. Jeg fikk et lån på 18000 for å betale hus lånet i de månedene det pågikk, men de hadde ingen plikt til å hjelpe meg med bilen. Jeg bor 1.2 min fra nærmeste butikk. Så jeg vet ikke jeg … det går kun busser tidlig på morgenen, og hjem på eftermiddagen. Men jeg er sykemeldt av en grunn… så å sitte i byen for å få handle var uaktuelt. Da jeg svimer av i perioder.

Kort sagt… huset berget jeg med et nødskrik. Alt annet gikk til helvete veldig fort ! Fikk stengt strømmen i 10 dager i november det året. Nav var overhode ikke villig til å hjelpe ..
Og banken min startet i grunn hele greia , men det er en lang historie. Så den tar vi om dere eventuelt kommer .:)) men alt er i sammenheng.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Vi kommer til å følge opp denne forferdelige historien videre og vi kommer ut med en påfølgende video som kommer til å bli mer detaljert så fort vi får til en avtale med Lise Mari. Denne saken og andre saker kommer vi til å jobbe med fremover for slike brudd på menneskerettigheter bør ikke forekomme i Norge som skal være verdens beste og rikeste land å bo i, dette er ifølge enkelte forskere og vår regjerings uttalelser.
Mvh Vidar Paulsrud, BORGERPARTIET

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERPARTIETS BLOGG
https://borgeralliansen.wordpress.com

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Sosialpolitikk – Vi lytter til erfarne fattigfolk! Vil noen partier gå til valg med dette slagordet?

Kathrine Haugland Martinsen

«Partislagord er som regel noe trøtte greier. Høyre vil gi muligheter for alle, Frp vil være for folk flest, mens Ap slår fast at de tar Norge videre. Hva mener de egentlig med dette? Hvor vil Ap ta oss videre? Og hvem er folk flest? Det er her jeg altså foreslår at Høyre, Ap eller et av de andre partiene utarbeider et valgkampslagord som viser tydelig at de også er partiet for dagens fattigfolk. Ta på alvor folks brukerkompetanse.

Jeg ønsker at politikere og partier tar på alvor folks brukererfaringer og benytter seg av denne kompetansen. Jeg vil se at partier flagger høyt at de både lytter og tar konsekvensene av hva erfarne fattigfolk har å si,» skriver Kathrine Haugland Martinsen, sosionom og ansatt i Batteriet, et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge, i dette gjesteblogginnlegget.

Vi lytter til erfarne fattigfolk! Vil noen partier gå til valg med dette slagordet?

Av Kathrine Haugland Martinsen

Partislagord er som regel noe trøtte greier. Høyre vil gi muligheter for alle, Frp vil være for folk flest, mens Ap slår fast at de tar Norge videre. Hva mener de egentlig med dette? Hvor vil Ap ta oss videre? Og hvem er folk flest? Det er her jeg altså foreslår at Høyre, Ap eller et av de andre partiene utarbeider et valgkampslagord som viser tydelig at de også er partiet for dagens fattigfolk.

Ta på alvor folks brukerkompetanse.

Jeg ønsker at politikere og partier tar på alvor folks brukererfaringer og benytter seg av denne kompetansen. Jeg vil se at partier flagger høyt at de både lytter og tar konsekvensene av hva erfarne fattigfolk har å si.

Fattigdommen rir politikerne som en mare

Fattigdommen og den sosiale eksklusjonen som mange opplever i Norge har ridd politikerne som en mare i årevis. Det ser heller ikke ut som om de får bukt med problemene med det første. Flere og flere barn vokser opp i fattige familier, de sosiale forskjellene øker og det er fortsatt mange som ikke blir inkludert i arbeidslivet. Hvordan er dette mulig? Jo, det er mulig så lenge vi bruker feil oppskrift på løsningen.

Lytt og ta lærdom fra andres erfaringer

Hvis det skal være mulig å bekjempe fattigdommen i Norge, så må myndighetene lytte til de som opplever ulike sider av nettopp fattigdom og sosial eksklusjon. De vet hvordan hjelpeordningene virker i praksis, og de har ideer og forslag til hvordan ordningene kan forbedres og gjøres mer relevante og effektive. Her vil brukerorganisasjoner og eksisterende brukernettverk, som blant annet Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge være viktige bidragsytere.

Arbeid til alle

Målet om arbeid til alle er en stor sosialpolitisk utfordring å nå. Her kunne politikerne med fordel hørt på brukerorganisasjonenes forslag til tiltak. Det er ingen tvil om at arbeid er det beste virkemiddelet for å komme seg ut av fattigdomsfella. Like fullt er det mange som ikke får ta del i et inkluderende arbeidsliv. I iveren etter å få folk i arbeid, bommer partiene nettopp på veien til målet. Det kan virke som en stor del av våre politikere tror at de fleste av oss er unnasluntrere som ikke frivillig ønsker å jobbe. Frykten for denne grå, truende massen av lurendreiere fører ikke bare til en tøff og stigmatisserede politisk retorikk, men også til at velferdstjenestene utvikler ordninger som bygger på mistenksomhet og kontroll. Vi kan se det tydelig i Nav. Der må de ansatte bruke mye av tiden sin på blant annet å kontrollere om folk har søkt de jobbene de skulle, om de har levert riktig dokumentasjon, hatt noe inntekt siden sist osv, i stedet for å kunne bruke det meste av tiden til tett oppfølging og motiverende samtaler.

Hva sier brukerorganisasjonene?

Dersom politikerne lytter og tar inn over seg brukerrepresentanters erfaringer, ville de få gode innspill som kan få flere ut i arbeid. Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge foreslår blant annet for Nav at:

1. Saksbehandlerne i Nav må ha tid til tett oppfølging

Det sier seg selv at når en saksbehandler har ansvar for rundt 250 klienter er det vanskelig å vite hva som er et godt tiltak for den enkelte. Som klient er du heldig hvis du får en samtale ansikt til ansikt med saksbehandleren din. God og målrettet oppfølging krever tid. Dette vil få flere ut i arbeid eller meningsfyll aktivitet.

2. Tettere oppfølging fra Nav til bedrifter og potensielle arbeidsgivere

Nav må utvikle tiltak som vil bidra til at arbeidsgivere i større grad ansetter personer som har vanskelig med å komme ut i arbeid på egen hånd. Her er økonomiske kompensasjoner for arbeidsgivere, samt tett oppfølging fra Nav også etter ansettelse viktige stikkord.

Snakk med oss!

I 2009 gikk Krf til valg med slagordet Livskvalitet i hverdagen. Det er vel ikke å overdrive og si at dette nok ikke var det mest vellykkede valgkampropet. Likevel skulle jeg ønske at dette hadde vært en målsetning som slo an hos alle partier. For det er vel det de fleste av oss i bunn og grunn trenger. Vi trenger at hverdagslivet er godt for oss selv og for våre nærmeste. Men for å kunne oppleve god livskvalitet er det en del grunnleggende behov som må være oppfylt. Dette gjelder også for de med slunken lommebok. En tom lommebok betyr imidlertid ikke at eieren mangler ideer, engasjement eller solidaritet. Det kan derfor lønne seg å lytte til erfarne fattigfolk.

Om forfatteren

Hun jobber på Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge. Hun er særlig opptatt av politisk påvirkningsarbeid og hvordan vi skal bli slagkraftige i kampen mot fattigdom. Er utdannet sosionom og har en master i sosialt arbeid. Batteriet er en virksomhet i Kirkens Bymisjon i Oslo. www.batteriet.no

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken: Mvh BORGERPARTIET
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Ivar Johansen Bypolitiker i folkets tjeneste
26. september 2012
http://www.ivarjohansen.no/temaer/sosialpolitikk/3891-slagord.html

Manipulerer Verdensbanken fattigdomstallene?

STORE LAND: Revideringen av tallene for de store landene, som Kina og India, er spesielt viktig. Det som skjer der, er avgjørende for fattigdommen i verden, sier Kalle Moene. (Foto: Francesco Saggio)

Nye tall fra Verdensbanken viser at fattigdommen går kraftig tilbake. Men er det grunn til å juble? – Mye tyder på at den positive utviklingen er noe Verdensbanken selv skaper gjennom å gjøre fortiden verre enn den var, sier Kalle Moene.

FNs tusenårsmål nummer 1 er å halvere andelen ekstremt fattige i verden innen 2015 i forhold til 1990. Blir målet virkelig nådd? Fasiten på hva som skjer med fattigdommen over tid, kommer som regel fra Verdensbanken. Banken baserer sine fattigdomstall på levekårsundersøkelser i de enkelte landene. Undersøkelsene foretas ikke hvert år i alle land.

– Verdensbanken har i perioden 2007–2010 revidert fattigdomstallene sine. Med reviderte tall viser det seg at fattigdomsreduksjonen i løpet av de siste 25 årene er større enn det vi fant med tall som var tilgjengelige bare tre år tidligere. Men er dette egentlig gode nyheter? spør Kalle Moene som er professor i økonomi og leder for ESOP –Senter for stuider av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling  – Universitetet i Oslo.

I 2010-databasen har Verdensbanken inkludert tall som ikke var med i datasettet fra 2007 og revidert de gamle.
– De nye tallene viser helt riktig større framgang i bekjempelsen av fattigdom. Normalt gir det grunn til å glede seg. Men dersom vi tar tallene på alvor, viser framgangen seg bare gjennom en revidering av fortiden, påpeker han.

Gjør fortiden verre

Begge datasettene gir samme anslag på nivået på verdens fattigdom i 2005. Forskjellen er at forhistorien i 2010-tallene fortoner seg så mye verre enn den gjør i 2007-tallene.

– Med data tilgjengelige fra Verdensbanken i 2007, viser beregningene våre at fattigdommen  i verden – andelen av verdens befolkning som lever for mindre enn to dollar dagen – falt fra 51 prosent i 1975 til 44 prosent i 2005. Dette er en svært moderat reduksjon, konstaterer Moene. Men så skjer det tilsynelatende noe positivt:
– Med data tilgjengelige i 2010 ser vi, ut fra de beregningene vi har gjort, at fattigdommen falt fra 63 prosent i 1980 til 44 prosent i 2005. Dette er en betydelig større reduksjon.

Moene mener at det hele dreier seg om forbedringer over tid gjennom å gjøre fortiden verre.
– Ifølge Verdensbankens tall skjer framgangen gjennom revisjoner av fortiden – først og fremst gjennom en forverring av anslagene på hvordan leveforholdene i noen store land var på 1970- og 80-tallet. Er dette en bevisst tallmanipulering for at målene om fattigdomsreduksjon tilsynelatende skal komme nærmere? Eller er det bare fornuftige oppdateringer for å få bedre anslag? spør han.

98 prosent fattige i Kina?

Økonomiprofessoren viser til at revideringen av tallene for de store landene er spesielt viktig. Det som skjer der, er avgjørende for fattigdommen i verden.
– Revideringen av tallene for Kina er trolig typisk for hele datasettet fra 2010. Forskjellen til 2007-tallene er slående: I tallene fra 2007 hadde Kina 67 prosent fattige i 1987, som er første observasjon i 2007-databasen. Anslaget for 2001, som er siste observasjon for Kina i 2007-databasen, er 47 prosent fattige. I 2010-tallene er anslaget for 1987 oppjustert til hele 84 prosent fattige i Kina, mens anslaget for 2002 er 51 prosent. I 2010-databasen er første observasjon fra 1981, der Kina er oppført med hele 98 prosent fattige, mens siste observasjon for Kina er fra 2005 med 36 prosent fattige, påpeker han.

– Nå kan vi umulig ta 98 prosent fattige i Kina i 1980 på ramme alvor. For at de samlede forbrukstallene skal gi mening, må da de resterende to prosentene ha hatt et ekstremt høyt forbruk, bemerker Moene.

Ikke til å stole på

Forskeren peker på en mulig tolkning: at dette ikke dreier seg om tallmanipulering, men dels om en teknisk revidering av kjøpekraftskorrigeringen mellom land, og dels av hvordan de byråkratiske og politiske prosessene i Verdensbanken leder til en filtrering av tallene.
– Når det gjelder det siste, innebærer troen på framgang at en for lett tar bort mulige revisjoner som gjør nåtiden tilsynelatende verre og fortiden tilsynelatende bedre. På denne måten kan hundretusener av mennesker gå inn og ut av Verdensbankens fattigdomsregistrering uten at leveforholdene deres har endret seg. Som en guide i evalueringen av hvordan det går med de dårligst stilte i verden, er dessverre ikke tallene fra Verdensbanken helt til å stole på.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Forskningsmagasinet APOLLON
Av Trine Nickelsen
Publisert 18. mai. 2012
http://www.apollon.uio.no/artikler/2012/fattigdom-verdensbanken.html

UTTALELSE – To pilot prosjekter i India

Google oversettelse, mulig noen feil.

India kan virke en ufruktbar jord for grunnleggende inntekt. I flere tiår har sosialpolitikk vært om den byråkratiske raj, der subsidierte elementene er angivelig leveres direkte til «de fattige», hovedsakelig gjennom rasjon butikker, og der subsidier generelt har blitt dypt inngrodd i samfunnet, og står for over 5% av BNP. Men i løpet av de siste to årene en ekstraordinær endringen har skjedd. Plutselig er hele det politiske etablissementet snakker om ønskeligheten eller på annen måte av «pengeoverføringer» i stedet for subsidier.

Tidspunktet for denne nye politiske prominence er tilfeldig, siden vi hadde planlagt en pilot overføring av penger ordningen siden 2008, effektivt en basisinntekt pilot, riktignok kalt en «universell, betingelsesløs, individuell overføring av penger ‘. Den hadde sin opprinnelse i et seminar i Ahmedabad i hovedkvarteret til selvstendig næringsdrivende kvinner Association (SEWA) i India, hvor jeg la ut prinsippene for en grunnleggende inntekt og anmeldt argumentene for universalisme mot selektivitet og målretting og unconditionality mot kondisjonalitet . I utgangspunktet var det noen motstand mot ideen om at hver mann og hver kvinne bør få overføring av penger uavhengig av hverandre. Sewa ledere var tilbøyelig til å presse på for at den skal betales til kvinner. Deres kreditt, de til slutt enige om at det skal tas hensyn til menn og kvinner uavhengig av hverandre, med barnas penger blir gitt til mor eller rektor barn-omsorgsperson. Utgangspunktet også, hevdet noen for kondisjonalitet, men i en etterfølgende møte representanter fra lokale Sewa grener kom ut kraftig mot kondisjonalitet. Dette var fantastisk.

Det tok et år å samle inn penger, og i denne tiden et team av forskere og Sewa ledere ble dannet for å planlegge arbeidet. Det ble besluttet å operasjonalisere pilot i landsbyer i Madhya Pradesh. Men som vi planlegger, kom en annen mulighet til drive et mindre pilot i et distrikt i Delhi. Dette ble satt i gang og støttet av Delhi regjeringen, og utformingen reflektert som. Delhi pilot involvert gi husholdningene en «valg» mellom å fortsette med den eksisterende PDS rasjon ordningen, basert på de såkalte BPL (under fattigdomsgrensen) kort som de fattige er ment å ha, og ta en månedlig overføring av penger i stedet. Mange har valgt kontanter.

Kort tid etter denne lille pilot ble lansert, ble lokal motstand mobilisert, med en gate kampanje basert på en påstand om at vi ønsket å ta bort mat og andre nødvendigheter fra de fattige, for tiden til noen folk gjennom BPL kort. Denne uriktige fremstillingen førte til opptøyer rettet mot vårt team og press blir satt på de beboerne som hadde valgt å ta basisinntekt kontanter for å gå tilbake til rasjoner. Rasjonen butikkeiere var involvert i dette, selv om handlingen ble ledet av en såkalt Right to Food gruppe.

Som i juli 2011, har Delhi pilot blitt opprettholdt, delvis takket være bak kulissene-støtte fra lokale myndigheter og til motet til lokale Sewa medlemmer. Det er også bevis på at flere beboere er som ønsker å skifte til den grunnleggende inntekt. Vi er midt i den andre runden av et overvåkingsprogram-og-evaluering undersøkelse av effekten av de grunnleggende overføringer. Og det har vært en forespørsel fra Delhi Chief Minister for å gjennomføre en andre pilot i et annet område.

I mellomtiden har tempoet i den politiske debatten vært rask. Det har vært en pressekonferanse furore, med fremtredende kritikere, som Jean Dreze, hevder de presser på for pengeoverføringer er som ønsker å demontere den sosiale tilstand. Jeg har svart på det i flere avisartikler og intervjuer, og i midten av juli adressert National Advisory Committee ansvarlig for å gi Kongressen ledelse, og dermed regjeringen, om sosial beskyttelse politikk. Jeg har også gitt flere presentasjoner til FN-organisasjoner, inkludert en lang seminar som ble teleconferenced i syv byer i India.

I mellomtiden har større pilot i Madhya Pradesh flyttet fremover. Vi har gjort alt for å holde en lav profil, som er en av grunnene til motvilje min å presentere en beskrivelse til BIEN medlemmer. Noen av de som motsetter pengeoverføringer nekter å godta legitimiteten av pilottester, og ønsker å forstyrre dem.

Anyhow, selv om vi absolutt ikke ønsker noen publisitet om hvor piloten blir gjennomført, essensen av metodikk og mål er verdt å merke seg, blant annet fordi de kan være relevant for piloter i andre land.

Først har vi besluttet å gjennomføre en variant av en randomisert kontrollert studie (RCT), hvor alle innbyggerne i 8 landsbyer skulle være utstyrt med grunnleggende overføring av penger mens alle beboerne i 12 lignende landsbyer var ikke. Vær oppmerksom på at full randomista modell ville gi «behandling» (dvs. overføring av penger) til et utvalg av husholdninger tilfeldig utvalgte fra hvert tettsted, som skal sammenlignes med tilsvarende husholdninger ikke følger med «behandling». I tilfelle av pengeoverføringer som ville være fylt med praktiske og moralske ulemper. Så, vi valgte å gi overføring av penger til hver enkelt i åtte landsbyer og sidestykke i 12 ‘kontroll’ landsbyer.

Delvis for pragmatiske grunner, eller finansiering begrensninger, og delvis fordi mengden representerte ca 40% av nakne livsopphold, valgte piloten å gi hver voksen med 200 rupi i måneden og hvert barn under 14 100 Rupees i måneden. Igjen på grunn av finansiering begrensninger, ble det besluttet å kjøre pilot i 12 måneder, selv om vi hadde opprinnelig planlagt å gjøre det i 24 måneder.

I samsvar med en lang-orde teoretisk posisjon, utformet vi eksperimentere med en nyskapende funksjon. Mitt perspektiv – delt av mange innen BIEN – er at en grunnleggende inntekt ville fungere bedre dersom den kombineres med eksistensen av ‘grunnleggende Voice «, dvs. en kollektiv kroppen i stand til å representere interessene til de sårbare. Tross alt, spesielt i lav inntekt områder, er en person med kontanter sårbar for å miste det til kraftigere enkeltpersoner eller grupper med mindre det er en kropp i stand til å representere og forsvare sine rettigheter.

Med dette i tankene, ble det besluttet å utforme RCT eksperimentet slik som å sammenligne resultatene på steder der det ikke var noen Voice kroppen med de hvor det var et slikt organ. Heldigvis hadde vi en god måte å gjøre dette på. For SEWA er operativ og innebygd i noen av landsbyene og ikke andre. Så, fra en prøvetaking ramme alle «Sewa landsbyer» og et utvalg ramme av alle «ikke-Sewa ‘landsbyer i distriktet valgt, trakk vi et utvalg på fire SEWA og fire ikke-Sewa landsbyer hvor grunnleggende overføring av penger ville være betalt.

Når design prinsipper hadde blitt utarbeidet, var det første praktiske fasen utarbeide en fullstendig liste over alle husholdninger i de 20 landsbyene, ikke en lett eller rask prosess. Det gjøres, har vi gjennomført en omfattende grunnlagsundersøkelse av alle husholdninger, og lanserte overføring av penger i påfølgende måned. Men mens det foregikk, hadde en ytterligere hindring for å bli overvunnet. Det var ønskelig å kontrollere for ‘økonomisk inkludering «, ved universalising måten der enkeltpersoner mottok overføring av penger og ved å sikre alle hadde en bankkonto. Dette er et stort problem i India i dag. Flertallet av befolkningen er «unbanked ‘.

Rulle ut bankkontoer har pågått, med en oversikt over når de ble åpnet blir holdt for alle individer. For de to første månedene, ble pengeoverføringer gjort av direkte overføring, med lag fra prosjektet skal hver landsby på en utpekt dag. Prosessen har vært tidkrevende, men heldigvis uten problemer. Vi håper å bytte til å betale gjennom bankkontoer kort tid.

Mens en baseline husholdning og individuell undersøkelse ble gjennomført, ble en Community Survey også gjennomført for å skaffe makro-nivå data. Både baseline og samfunnet undersøkelser vil bli gjentatt, med modifikasjoner som passer den nye perioden, seks måneder etter starten av piloten, definert som tidspunktet for den første overføring av penger. Disse vil bli kalt midtlinjen undersøkelser. Deretter, seks måneder etter at endelinjen undersøkelsene vil bli gjennomført.

Før piloten ble lansert, trakk vi opp en liste over hypoteser knyttet til grunnleggende inntekt eller pengeoverføringer, som alle er kjent for medlemmer av BIEN. Vi skal teste hver av dem, og håper å produsere en offentlig rapport og en rekke tekniske papirer i løpet av de neste 18 månedene.

I løpet av den tiden, forventer vi at offentlige og politiske debatter i India for å utvikle seg dramatisk. Det er usannsynlig at prosjektgruppen vil være ute av disse debattene, selv om det ønsket å gjøre det. Regjeringen har satt opp en offisiell komité for å gjennomgå grunnleggende subsidier og to Food Security regninger er nå gjenstand for politisk oppmerksomhet. Mange økonomer og andre samfunnsvitere har tatt opp posisjoner for eller mot pengeoverføringer, og ingen dag går uten minst én avisartikkel legge til debatten.

Alt som kan være ønsket på dette stadiet er at fornuften vil seire over følelser, og at objektiv analyse kan føre til bedre sosialpolitikk. Betydningen kan ikke være over-oppgitt. Tross alt, det er flere mennesker i India – over 300 millioner – som er i absolutt fattigdom enn i noe annet land i verden. Hvis en basisinntekt kan være en del av veien for å kutte antall drastisk, ville det være et flott bidrag. Men vi må holde beina på bakken som vi male ut den vanskelige feltarbeid og analyse før oss.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Basisinntekt Nyheter
1 august 2011
http://binews.org/2011/08/opinion-two-pilot-schemes-in-india/

Slik er Forskjells-Norge

VIND I SEILENE: Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten. Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa for å feriere i egen yacht eller hytte. Foto: Per Flåthe

• Inntektsforskjellene øker

• Middelklassen blir rikere

• De fattige blir fattigere

• 10 prosent flere millionærer på ett år

• 360 000 nordmenn har vedvarende lavinntekt

– De siste åra har de som ligger midt på treet økt inntekten mest — og mer enn de som ligger lavest på inntektsstigen, sier Jon Epland, forsker ved Stastistisk sentralbyrå (SSB). Og tallet på nye millionærer har vokst mye de siste åra. 

Les også Derfor har vi flere fattige i Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/derfor-har-vi-flere-fattige-i-norge/

I fjor hadde Norge hele 303 087 millionærer, viser tall fra Lindorff Decision.

Det er en økning på 9,8 prosent i antall personer fra året før. 

SLITER: Alexandra Dahl er arbeidsledig, og alenemor til datteren Johanna (2). De sliter med å finne et nytt sted å bo. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet

Mens den norske likningsformuen har økt med 4,6 prosent siste år, tjente til sammen 56 046 personer i Norge over én million kroner i likningsåret 2008 — 13 210 flere enn i 2007.

Avstanden mellom milliardærene på toppen og de aller fattigste på bunnen øker ikke like mye som før.

– De på toppen hadde en voldsom vekst på begynnelsen av 2000-tallet, da de hadde mulighet til å ta ut aksjeutbytte skattefritt. 

Fra 2006 ble aksjeutbytte skattepliktig, og dermed fikk de rikeste en mindre del av kaka, sier Epland.

Det komfortable livet

– Denne båten er et resultat av å ha gått gradene ved å kjøpe og selge båter opp gjennom åra, forteller Bent Haughem, som har lagt seilbåten til kai ved Turistbrygga i Valle i Bamble kommune.

Rektoren fra Oslo definerer seg ikke nødvendigvis som rik, men ser at han etter hvert har fått et komfortabelt liv takket være god arbeidsinnsats og jordnær livsstil. Dette gjør at han og resten av familien nå kan nyte ferielivet i sin 38 fot store Bavaria seilbåt, «Iris».

Haughem og kona Gerd Hodne arbeider begge i skolesektoren. 

De ser at skillet mellom en velstående middelklasse og dårligere stilte bare øker. Noen meter fra hvor seilbåten ligger til kai, ligger kostbare hytter og dyre båter tett i tett.

Stadig flere Oslo-folk med god økonomi legger ferien sin til kyststripa på Sørlandet for å feriere i egen yacht eller hytte. De representerer en del av den voksende, godt bemidlede middelklassen.

Stigningen

Totalt har inntektene steget med 64 prosent i perioden 1986—2007.

Den øverste femtedelen har økt inntektene med 79 prosent, mot bare 52 prosent for den nederste femtedelen.

– Det er vanskelig å definere hvem som hører inn under middelklassen og hvor stor den er. Men i og med at de som tjener midt på treet har økt inntekten sin mest, innebærer det også at flere har bedre råd enn før, sier SSB-forsker Jon Epland. 

Siden 1990-tallet har inntekter steget jevnt over hele landet. Bortsett fra i Oslo, som har større forskjeller enn ellers i landet.

Ingen jobb, ingen bolig

– Det er ikke kult å si at du er sosialklient. Jeg er 22 år, har en datter på to år, ikke noe sted å bo, og ingen jobb. Det er hardt å svelge, sier Alexandra Dahl (22). 

Hun er hjemmeværende med datteren, Johanna (2), som hun har delt omsorg for. Hver måned har hun utbetalt mellom 4000—5000 kroner til livsopphold fra NAV.

– Det er slitsomt å tenke på om jeg har råd til mat og bleier når jeg har datteren min på besøk. Jeg føler at det er ingen hjelp å få. Jeg har vokst opp i trange kår selv. Sånn sett er det kanskje en fordel — for jeg er vet hvordan det er å ikke ha god råd. 

Hun synes det er ekstra trist at hun ikke har kunnet ta med seg datteren på ferie, eller småturer, som til fornøyelsesparken Tusenfryd.:

I tillegg til sosial stønad skal hun få støtte til bolig fra NAV. Men Alexandra får ikke bolig. 

I tre måneder har hun sendt over hundre søknader.

– De færreste godtar sosialgaranti i stedet for depositum. Spesielt nå når alle får leid ut uansett, så er det ingen mulighet for meg.

I mellomtida har hun og datteren flyttet hjem til Alexandras mor i en kommunal toromsleilighet. Om ei uke må de flytte ut.

– Jeg spurte NAV hva jeg skulle gjøre nå. De mente jeg enten kunne flytte i kollektiv eller bo på hospits, forklarer Alexandra.

Nye fattige

Trass i at inntektsfordelingen er blitt jevnere de siste åra, med kortere avstand mellom bunn og topp, er gruppa med den laveste inntekten blitt mye større.

Og de fattigste får stadig mindre andel av totalinntektene i Norge: Fra 1986 til 2006 sank delen av totalinntekten til den fattigste tidelen av befolkningen fra 4,5 til 4,1 prosent. 

– Mens mange pensjonister var de fattigste tidligere, er det nå innvandrere som utgjør denne gruppa. De har ofte store familier og lavere sysselsetting, sier Epland. Også yngre enslige har svakere inntektsøkning.

I treårsperioden 2006—2008 hadde 360 000 personer vedvarende lavinntekt. Dette er drøyt 9 000 flere enn i åra 2005—2007. 

– Mange av dem som kunne betrakte seg som middelklasse på 1970-og 80-tallet, ville antakelig vært fattige i dag.

Årsaken er den voldsomme inntektsveksten som har gjort folk mye rikere enn før, sier SSB-forskeren.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
27. juli 2010
Dagbladet

MERETE LANDSENDmel@dagbladet.no
MARIE MELGÅRDmame@dagbladet.no
PER FLÅTHE2400@db.no

27. juli 2010
http://www.dagbladet.no/2010/07/27/nyheter/forskjells-norge/middelklasse/12723756/