Category Archives: Borgerlønn

Sammenheng mellom boligbygging og borgerlønn – Borgerpartiet

TO STORE REFORMER: BOLIG OG BORGERLØNN
BORGERPARTIET BP vil reformere samfunnet ved å sette i gang to effektive tiltak, og det er:
-storstilt BOLIGUTBYGGING av utleieboliger for unge og lavtlønnede
-innføre BORGERLØNN som en garantert, leveverdig og ubetinget ytelse.

Disse to reformene vil få store positive konsekvenser på en rekke områder. Først og fremst betyr det at alle enslige og familier, uansett livssituasjon, skal ha et trygt og godt hjem og råd til å betale boutgiftene. Studenter skal være sikret en lavkostnads studentbolig under studietiden.
Trygghet for bolig og økonomi vil føre til langt bedre psykisk folkehelse, færre skilsmisser og skilsmissebarn, færre barnevernssaker, etc. Dette betyr enorme økonomiske besparelser og et langt triveligere samfunn for store og små.

Les videre

Medborgarlön är effektivt för samhället

Borgerlønn er tryggere for innbyggerne, mindre kostbart for staten og effektivt for samfunnet

Borgerlønn har kommet opp i den politiske diskusjonen. Jeg liker ideen. Det er en måte å rydde opp i jungelen av myndighetene som fører byråkrati for de som trenger hjelp, og fjern den usikkerhet og ydmykelse at de som leter etter velferd i dag kan stå overfor.

I praksis har vi allerede garantert inntektsføring i Sverige. Ingen sulter av rent økonomiske årsaker. Samfunnet allerede dele ressurser slik at alle kan til slutt både spise og bo, om de bidrar til produksjon eller ikke.

Men det er veldig mange byråkrater og former, og beslutninger kan ankes fra den tiden du har den ulykke å miste jobben sin, før det til slutt kommer ned en betaling som gjør at du likevel overlever. Borgerlønn blir både tryggere og mer verdig for dem som trenger hjelp, og betydelig billigere for staten.

Liberaldemokratene vil angivelig presse for borgerlønn kombinert med flat skatt. Dette betyr at alle borgere har grunnlønn, og deretter betale samme prosentandel fra kronen som de tjener på jobben.

Dette vil forenkle skattesystemet enormt, samtidig som det rette og enkle reglene er de samme for alle, og at alle kan forstå.

Rent nasjonal økonomi er et system svært interessant, fordi den avbryter ineffektivitet forårsaket av «jernlov lønn».

Den jernlov lønn sier at lønnen til en jobb må være slik at det er nok til mat og husleie for arbeideren (eller annet han dør, og kan ikke fortsette å arbeide). Derfor er det foreløpig ikke ansette en arbeidsledig person til å hjelpe med enhver oppgave som ikke er så viktig at det er mulig å rettferdiggjøre en reell lønn for, men som ville være verdt en masse penger for noen å få gjort. Det er en økonomisk ineffektivitet når vi har arbeidsledighet.

Det vil være en mulighet for de arbeidsledige å komme inn på arbeidsmarkedet uten behovet for å innføre en rekke nye kompliserte regler om læreplass. Systemet fungerer godt for personer med redusert arbeidsevne, som kanskje kan og ønsker å jobbe litt, men som ikke kan være brydd å jobbe så mye at de kan forsørge seg av det.

Borgerlønn og flat skatt, kan vi bygge bro noen av gapet mellom de som har jobb og de som ikke har det. Vi får et mer velfungerende arbeidsmarked der det er lettere å komme inn, mens de som trenger hjelp får det på en verdig og rettferdig måte.

Piratpartiet har ingen oppfatning på spørsmålet om borgerlønn, i hvert fall ikke ennå. Men selvfølgelig tror jeg det er en veldig god idé.

Ønsker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken og del den videre er du snill: Mvh BORGERPARTIET og Vidar
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Her er en link til BORGERRETTIGHETSPARTIET / BORGERPARIETS Facebook gruppe
http://www.facebook.com/groups/386985903641/?fref=ts

Kilde:
Christian Engström, Pirate MEP
4 december 2010
http://christianengstrom.wordpress.com/2010/12/04/medborgarlon-ar-effektivt-for-samhallet/

Med banansteg mot garanterad basinkomst

Banansteg är en serie korta steg som hänger ihop utan stora luckor emellan

När jag gick i småskolan lekte vi en lek där man ställde upp sig på en rad, och sedan gällde det att enligt olika regler ta sig fram till en viss punkt med olika typer av steg. Till exempel fanns det jättekliv, myrsteg och banansteg i den här leken.

Jättekliv och myrsteg torde vara självförklarande, men banansteg kanske tarvar en förklaring. Det är när man sätter ena fotens häl precis framför andra fotens tå i varje steg. Stegen hänger alltså ihop, utan några luckor eller stora mellanrum mellan dem. Det är korta steg i och för sig, men man kommer ändå framåt hyfsat snabbt, minns jag från den tiden när vi lekte.

Garanterad basinkomst, som diskuteras på Piratpartiets Breddningsblogg, är en mycket stor och omfattande reform. Om den ska genomföras är jag alldeles säker på att den måste genomföras i banansteg, alltså att vi utgår från var vi är idag och sedan börjar röra oss rätt riktning, men gör det i lagom stora steg som hänger ihop, utan några luckor eller stora mellanrum mellan dem.

Jag tror också att diskussionen om basinkomst mår bra av att även innefatta vilka de första stegen mot ett enklare och robustare skyddsnät skulle kunna vara, och inte bara hur den slutgiltiga visionen ska se ut i detalj.

Det som har framkommit tydligt nu när vi har diskuterat basinkomst inom Piratpartiet är att det inte räcker med att göra några enkla överslagsberäkningar för att se vad en sådan reform skulle få för effekt. Det blir för många siffror och osäkra antaganden för att det ska gå att säga säga särskilt mycket med säkerhet, i vart fall inte utan ett väldigt grundligt utredningsarbete utfört på så neutralt och hederligt sätt som möjligt.

Men parallellt med att vi diskuterar slutmålet och hur möjligt det är kan vi också prata om konkreta första som vi kan börja med här och nu.

Målen för reformen garanterad basinkomst är att få ett enhetligt system som är så enkelt och enhetligt som möjligt. Det leder till

  • större trygghet eftersom ingen behöver falla mellan två stolar,
  • större värdighet för de bidragssökande som slipper subjektiva bedömningar,
  • större rättvisa eftersom samma regelsystem gäller för alla, och
  • besparingar för staten i form av minskad byråkrati.

Men vi behöver inte hitta det perfekta systemet dag ett. Istället kan vi undersöka de system vi har idag, såsom a-kassa, f-kassa och socialbidrag, och se vilka förändringar man skulle kunna börja med för att röra sig i den här riktningen.

Som första steg skulle man kunna börja med att låta staten överta ansvaret för socialbidragen, istället för att kommunerna har det idag (med motsvarande justering av skatteintäkter mellan kommun och stat så att totalen blir densamma).

Det skulle inte vara någon världsomvälvande reform i sig själv, men den är en förutsättning för att det ska gå att laborera med socialbidragsreglerna på nationell nivå, för att gå i riktning mot att harmoniseras med a-kassa och f-kasa. Idag när ansvaret är utspritt på (typ) 278 kommuner går inte det.

Men även om det här steget inte är världsomvälvande, skulle det ha en del positiva effekter. Om det inte belastar kommunbudgeten att det flyttar in människor utan jobb, då får kommuner med gott om tomma bostäder men ont om jobb anledning att glädja sig om folk vill flytta dit även om de inte har jobb. De drar ju i så fall in pengar till bygden via sina statliga bidrag. Då kan det bli lönsammare för avfolkningskommuner att försöka locka boende till sina tomma hyreshus än att riva dem, vilket sker idag.

Som andra steg, när ansvaret för socialbidragen och reglerna i systemet finns samlat på en hand, kan vi mjuka upp de delar av socialbidragsreglerna som är destruktiva och tvingar socialbidragstagare fast i beroendeställning.

Idag är kravet för att man ska få socialbidrag att man är helt utblottad och har gjort sig av med i princip allt man hade av värde. Om någon exempelvis har en gammal risig bil som gör att han kan ta en del hantverksjobb som han oftast kan klara sig på de flesta månader, då måste han först sälja bilen om det är ont om jobb någon månad och han skulle behöva socialbidrag. I och med det kan han inte längre ta de där hantverksjobben han tidigare kunde försörja sig på, och har fastnat i bidragsfällan, inte för att han själv ville det, utan för att reglerna är sådana.

De här reglerna kan vi gradvis mjuka upp i precis den takt vi själva bestämmer. Piratpartiets styrelse föreslår redan i en proposition (no 7)att socialbidragsnormen ska utökas så att dator att koppla sig till internet med ingår. Det kan vara ett allra första delsteg. Sedan kan ytterligare uppmjukningar följa.

Det här kommer att leda till att kostnaderna för socialbidragen ökar, men genom att genomföra förändringen i lagom takt går det att hålla koll på kostnadsökningarna. Det blir en del besparingar, eftersom som socialarbetarna slipper göra hembesök hos bidragssökande för att se om de har något som går att sälja. Men framför allt minskar vi det destruktiva inslaget i bidraget, vilket förhoppningsvis gör att färre fastnar i bidragsfällan.

Sedan kan vi ta andra steg, och vi kan också börja titta på a-kassa och f-kassa och se om vi kan hitta några förslag på första steg där.

På det här sättet kan vi närma oss politikområdet garanterad basinkomst utan att hela tiden hamna i den övre politiska stratosfären medabstrakt sifferbollande, långt borta från det område där man kan känna sig någorlunda säker på vad olika åtgärder kommer ha för effekt.

Det räcker med att vi har riktningen klar, så att vi kan ta oss åt det hållet ett banansteg i taget.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Christian Engström, Pirate MEP
9 september 2012
http://christianengstrom.wordpress.com/2012/09/09/med-banansteg-mot-garanterad-basinkomst/

Gi folket miljølønn

Illustrasjons foto

KLIMADEBATT. Hvordan skape aksept for høye miljøavgifter? Jo: del inntektene ut igjen i like store deler som miljøborgerlønn til alle. Statskassen kan fylles på andre måter.

Vanskelig politikkk. De siste ukene har vi fått demonstrert hvor vanskelig det er å skape politikk som virkelig bidrar til å løse miljøutfordringene. Samtidig som Transportøkonomisk Institutt påviste at bensinprisen må opp i 25-35 kroner for å minske bilbruken nevneverdig, inngikk regjeringen og tre opposisjonspartier et klimaforlik der bensinprisen skal økes med usle fem øre. Også Trondheims nylig annonserte ekstraavgift på 60 øre er småpenger. Større økning har ikke politikerne mage til i denne omgang, fordi tiltak som svir på pungen er upopulære.

Foreslår reform.

Liberalt Laboratoriums miljøprosjekt foreslår derfor en reform av systemet for miljøskatter og -avgifter. De bør ikke gå til statskassen når de tas inn. Isteden bør de umiddelbart deles ut igjen, i like store porsjoner til alle landets statsborgere.Med en slik miljøborgerlønn ville en stor gruppe mennesker tjene på høyere miljøavgifter – nemlig de som forbruker mindre eller på en mer miljøvennlig måte enn gjennomsnittet.

Blir raskt upopulære.

Skattebetalerforeningens leder Jon H. Stordrange beskrev dilemmaet i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv rett før jul: Vi trenger sterke miljøavgifter, men de blir fort upopulære og utgjør en urimelig belastning for dem med lavest inntekt.Stordrange påpekte at skatter og avgifter tjener tre hensikter: Å finansiere offentlige utgifter, å bidra til økonomisk omfordeling, og å vri adferd i en retning som gavner miljøet og andre forhold som er viktige for fellesskapet.

Snur på prinsippene.

Dagens system for miljøavgifter tjener mest den første funksjonen, fordi fordelingshensynet hindrer at avgiftene blir høye nok til å oppnå den adferdsendringen vi ønsker. Vårt forslag snur opp ned på dette ved å skille mellom de skatter og avgifter som skal skaffe penger til statskassen, og de som skal dekke de andre to formålene.Miljøborgerlønn skal rettes inn mot adferdsendring og rettferdig omfordeling. Det øvrige skattesystemet kan da frigjøres fra mye av fordelingsoppgaven, og skaffe staten inntekter på enklere og flatere måte enn i dag. Slik kan vi også bli kvitt urettferdige smutthull og administrative kostnader.

Månedlig utbetaling.

Slik vil en miljøborgerlønn konkret se ut: Hver måned regner man ut den totale summen av ilagte miljøskatter og -avgifter. Denne summen betales så direkte ut igjen i like store deler (som en omvendt koppskatt) til alle norske statsborgere. For umyndige borgere går utbetalingen til foreldrene. Denne månedlige utbetalingen vil være noe å glede seg over, og vil bidra til oppslutning om høye miljøavgifter på alt fra bensin til engangsservise. Avgiftene kan dermed skrus kraftig opp, stort sett uten uheldige fordelingsvirkninger, siden de som har best råd og forbruker mest totalt sett, også jevnt over forbruker mest energi og andre miljøbelastende produkter og tjenester.

Forurenser må betale.

Innenfor hvert forbruksnivå vil dessuten de som forurenser mer enn gjennomsnittsborgeren, tape penger, mens de som forurenser mindre, vil tjene penger. De som forurenser akkurat gjennomsnittlig, vil ikke merke noe til høyere avgifter. Vårt system med høye miljøavgifter og miljøborgerlønn vil derfor kunne skape meget sterke incentiver for å redusere det miljøskadelige forbruket. La oss ta bensinavgiftene som eksempel, siden disse er i søkelyset nå. I Norge omsettes det rundt to milliarder liter bilbensin og like mye autodiesel i året, hvorav om lag halvparten brukes av personbiler. Prisen har de to siste årene ligget like over 11 kroner literen i gjennomsnitt, inklusive omkring fem kroner i ulike miljøavgifter. Tall fra Transportøkonomisk Institutt viser at en dobling av drivstoffprisene, uten andre tiltak, reduserer personbiltrafikken med nesten 20% i forhold til uendrede priser. Om nå myndighetene skulle ønske en slik reduksjon i bilbruken, måtte avgiftene altså settes opp til 16 kroner.

25 milliarder i miljøavgifter.

Hvert år kjøres det om lag 25 milliarder personbilkilometer i Norge, og gjennomsnittlig drivstofforbruk er 0,8 liter pr. mil. Om avgiftsøkningen virket som ventet, ville vi komme ned i cirka 20 milliarder personbilkilometer, som ville gi ca. 25 milliarder kroner i innbetalte miljøavgifter. Fordelt på ca. fem millioner nordmenn, blir dette en miljøborgerlønn på rundt 5000 kroner pr. snute, eller 20 000 for en familie på fire. Dette altså fra drivstoffavgiften alene.

Rike blir «taperne».

Hva blir fordelingseffektene av denne miljøborgerlønnen?Forestill deg én rik og én fattig familie, begge med fire personer. Den rike familien har to store biler som de bruker mye og som hver sluker 1 liter pr. mil. Tilsammen kjører familien 3000 mil i året. Denne familien betaler da inn 16 x 3000 = 48 000 kroner i drivstoffavgift pr. år, og får tilbake 20 000 i den delen av miljøborgerlønnen som kommer fra drivstoffavgiftene. De kommer altså ut med 28 000 kroner i minus fordi de belaster miljøet mye mer enn gjennomsnittet med bilkjøringen sin. De får et sterkt incentiv til å bytte bil og endre bilbruk.

Nettgevinst for fattige.

Den fattige familien har en liten bil, som bruker 0,6 liter på milen. De bruker oftere tog og trikk istedenfor bil, og kjører kun 1200 mil i året. Denne familien betaler da 0,6 x 1200 x 16 = 11 520 kroner i drivstoffutgifter pr. år, og får som den andre familien tilbake 20 000 kroner i miljøborgerlønn.De blir da belønnet for å ha en mindre miljøfiendtlig bilbruk enn gjennomsnittet med en netto gevinst på ca. 8500 kroner. Samtidig har også de et incentiv til å forbedre seg ytterligere, for å komme enda bedre ut.

Bra for miljøet.

Lignende virkninger som i eksemplet over ville vi få fra høye miljøavgifter på andre forurensende varer og tjenester, for eksempel engangsprodukter. Resultatet ville bli en klar vridning bort fra miljøskadelig forbruk på en måte der de som har minst å rutte med og de som lever mest miljøvennlig stort sett vil tjene på det.Det er bra for miljøet, det er rettferdig, og det vil åpne for at inntekts- og formuesskatt og arveavgift kan forenkles kraftig fordi disse skattene i mindre grad enn i dag ville trenge å bidra til god fordeling.

Synliggjør summene.

Det første skrittet Regjeringen kan ta, er å opplyse befolkningen om hvordan en miljøborgerlønn ville virke. En utmerket begynnelse er å fortelle på hver selvangivelse og skatteseddel hvor stor miljøborgerlønn vi kunne motta hver måned om den ble innført med dagens miljøavgifter og med nye, høyere miljøavgifter.Vi tror mange politikere ønsker sterkere tiltak mot klimaendringene, men frykter å bli upopulære. En virkelig månelanding ville være en politikk som ga mange velgere lyst på høyere avgifter.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Aftenposten
Bjørn Brunstad Martin E. Sandbu Liberalt Laboratorium
Publisert: 15.feb. 2008
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Gi-folket-miljolonn-6610485.html?fb_action_ids=177546865703836&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UEW_x538FqM.like&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

Borgerlønn uten vilkår – kronikk

BORGERLØNN: Thomas Paines idé om en borgerlønn er blitt fulgt opp av en rekke politikere og akademikere, bl.a. har syv nobelprisvinnere i økonomi vært opptatt av ulike varianter av en borgerinntekt, blant dem Milton Friedman. ARKIVTEGNING: MARVIN HALLERAKER.

Ideen om en borgerlønn, eller borgerinntekt, er langt fra ny – den har dukket opp i offentligheten med jevne mellomrom, skriver Nanna Kildal.

DEN 7. DESEMBER HAR OLAV KOBBELTVEIT noen refleksjoner omkring ideen om en «borgerlønn» som ber om en nyansering. For det første presenterer han borgerlønns-ideen som noe partiet Venstre skal ha æren for her i landet, og i tillegg mener han at Venstres idé nå har slått rot, som andre «duggfriske tanker og radikale ideer» Venstre har stått for.

Ideen om en borgerlønn, eller borgerinntekt dukket opp i offentligheten da Thomas Paine presenterte den første kjente formuleringen av et slikt forslag i boken Agrarian Justice fra 1796. Paines begrunnelse var at jorden i sin ubearbeidede form tilhører alle mennesker, som derfor bør motta en grunnkapital fra samfunnet som kompensasjon for det som er blitt fratatt dem gjennom den private eiendomsretten: Ingen skal ha det dårligere i dag enn i en naturtilstand med felleseie.

Spennvidde
Senere er denne ideen – med ulike begrunnelser – blitt fulgt opp av en rekke politikere og akademikere, bl.a. har syv nobelprisvinnere i økonomi vært opptatt av ulike varianter av en borgerinntekt: Milton Friedman, James Meade, Paul Samuelson, Herbert Simon, Robert Solow, Jan Tinbergen og James Tubin.

Det er stor spennvidde i argumentene for en borgerinntekt, fra sosial rettferdighet til fattigdomsbekjempelse, byråkratisk forenkling og økonomisk effektivitet. En slik ordning blir for eksempel i dag diskutert som en mulig løsning på fattigdomsproblemene i land med store naturressurser, som Sør-Afrika og Brasil. I 2004 undertegnet president Lula en lov som gradvis vil kunne sikre alle brasilianske borgere et visst økonomisk grunn-nivå, uavhengig av arbeidsinnsats, finansiert bl.a. ved renter av investeringer i Brasils naturressurser. Alaska innførte allerede i 1982 en type borgerinntekts-system, en såkalt dividende . The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til landets naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra sine investeringer til alle sine innbyggere, inklusiv barn, som har vært bosatt i landet i minst ett år. I 2007 var summen 1654 dollar per person.

Men ikke i Norge
Venstres idé er m.a.o. ikke «duggfrisk», men har for lengst slått rot i en rekke miljøer. The Basic Income European Network (BIEN), som ble etablert i 1986 og som nå er blitt et globalt nettverk av forskere, politikere og aktivister, har holdt diskusjonene i gang gjennom konferanser, seminarer og publikasjoner.

I Norden har Finland og Danmark hatt en «borgerlønn» på den politiske dagsorden med jevne mellomrom siden 1960-tallet, mens Sverige og Norge ikke har gitt denne ideen nevneverdig oppmerksomhet. De fleste i Norge tenker nok som det fremgår av Kobbeltveits artikkel, at selv om temaet er aktuelt andre steder, er det – av eller annen grunn – ikke aktuelt i Norge. Men det burde det være. Skjønt, ikke fordi Homo Ludens skal gå lysere tider i møte, slik det avslutningsvis blir antydet av Kobbeltveit. Det er problematisk å gi en god begrunnelse for at alle medlemmer av et samfunn skal garanteres en statlig inntekt uten vilkår, som tar utgangspunkt i vår alles rett til å være «lekende mennesker».

Sterk arbeidsetikk
Det finnes imidlertid andre begrunnelser som er lettere å forsvare, selv i samfunn som har stort behov for arbeidskraft, og som preges av en sterk arbeidsetikk, som det norske. Blant flere sosialpolitiske begrunnelser for en vilkårsløs borgerinntekt er for eksempel en, at velferdsbyråkratiet både vil oppnå store effektivitetsgevinster og et mer avklart forhold til sine klienter. Som Kobbeltveit er inne på vil mye dyr og krenkende kontroll av vilkår som klientene skal oppfylle, falle bort, og velferdssystemet vil forenkles. Milton Friedman argumenterte for eksempel i sin tid for at en «negativ inntektsskatt» (NIT), som er en form for borgerinntekt, ville innebære en bra trimming av velferdsstaten. Dette er et argument som også er gyldig i en norsk virkelighet.

Det viktigste sosialpolitiske argumentet er imidlertid at en vilkårsløs borgerinntekt kan bidra til å øke sysselsettingen ved å løse opp den såkalte trygdefellen. Fordi tildelingen av en grunninntekt er betingelsesløs, blir den ikke trukket tilbake i det øyeblikket en arbeidsledig person prøver seg i arbeidslivet. Et sentralt argument er nettopp at grunninntekten kan kombineres med andre inntekter, inntil et visst politisk bestemt nivå. Dermed reduseresden inntektsusikkerheten som oppstår for den som i dag går ut av en sikker trygdeordning og over i et uforutsigbart arbeidsmarked.

Trygdefellen
Mens dagens velferdsordninger styrker insentivene til arbeid ved å gjøre velferdsytelsene mindre attraktive, skaper borgerinntekten insentiver til arbeid ved å la arbeidsinntekten legge seg på toppen av grunninntekten. Og selv om diskusjonene er mange om hvilket nivå grunninntekten bør ligge på, er det et grunnleggende poeng med en slik ordning at den skal kunne kombineres med andre inntekter, og at de som befinner seg i arbeidsmarkedets ytterkant dermed lettere kan bevege seg inn og ut av arbeidslivet. En grunninntekt vil kunne bidra til å dempe motsetningene mellom arbeidsmarked og velferdssystem.

Et annet aspekt ved trygdefellen, som særlig økonomer er opptatt av, er den mangelen på betydningsfulle forskjeller som ofte eksisterer mellom nivået på velferdsytelsene og inntektene fra lavtlønnsarbeid. Når arbeidsinntekten ligger på samme eller lavere nivå som de offentlige ytelsene, kan den implisitte skattesatsen på egen arbeidsinntekt ofte bli på over hundre prosent. En grunninntekt vil derfor kunne styrkeinsentivene til arbeid på en langt mer positiv og effektiv måte enn de eksisterende ytelsene, etter som skattleggingen ikke starter ved første krone.

Sårbare individer
Det er naturligvis flere problematiske sider ved en slik ordning. Som Kobbeltveit påpeker kan arbeidstakere med borgerinntekt som basis lett skifte arbeid til de finner noe de føler seg vel med. Den andre siden av medaljen er imidlertid at en slik ordning kan bidra til å opprettholde et lavtlønnsmarked for ukvalifiserte arbeidstakere. Uansett – arbeidstakerne får mer positive insentiver til arbeid, de får valgmuligheter, en mindre ydmykende behandling og en mer anstendig inntekt. En viktig grunn til at en vilkårsløs grunninntekt bør være et aktuelt tema også i Norge, er m.a.o. at en slik ordning hindrer utbytting av de mest sårbare individene, de minst attraktive på arbeidsmarkedet, de som blir plassert i obligatoriske arbeidsprogrammer og som må utføre arbeid på betingelser som ingen andre hadde akseptert.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
BTNO
Nanna Kildalforsker, Rokkansenteret, UiB
Publisert: 20.des. 2007
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article462046.ece

Finland – Lansering av en grunnleggende inntekt`innbyggerinitiativ

Illustrasjons Foto

Finlands basisinntekt nettverk har nettopp lansert en kampanje for en innbyggerinitiativ for en universell basisinntekt 28. mars 2012, i Helsingfors. Den innbyggerinitiativ trådte i kraft i Finland i begynnelsen av mars 2012, men siden passende online tjeneste for å samle underskrifter er fortsatt savnet, er det bare foreløpige støttespillere samles. Medborgerinitiativer kan sendes til parlamentarisk behandling hvis de er signert av 50.000 mennesker. De innbyggerinitiativ krav om en grunnleggende inntekt som tilsvarer minimum av dagens grunnleggende trygdeytelser, skal gis på individuell basis til alle voksne fastboende i Finland. Initiativet ble utarbeidet av en arbeidsgruppe med folk fra forskjellige politiske partier og frivillige organisasjoner. På grunn av dette initiativet og andre kampanjer, har basisinntekt nylig blitt et hett tema i de finske medier og politiske aktivisme.

Basisinntekt nettverk Finland: http://perustulo.org/

Kommentar på lanseringen av en grunnleggende inntekt innbyggerinitiativ»
Jeg ser to positive punkter i dette forslaget:
1. den grunnleggende inntekt vil tilsvare minimum av dagens grunnleggende trygdeytelser.
Dette synes en god idé fordi det ikke satt en egen figur for grunnleggende inntekt. I tillegg bør ta den grunnleggende folketrygden som grunnleggende inntekt hjelpe utslette stigma knyttet til å motta trygd. At det vil bli distribuert til alle bør også bidra til å lindre harme følte av noen lav-lønnstakere mot trygdemottakere. (Etter min mening, bør en basisinntekt innføres sammen med en lovfestet minstelønn, der slik lovgivning ikke eksisterer. Bør også bransjen kollektive forhandlinger fremmes, som allerede er tilfelle i Finland.)
2. Den grunnleggende inntekten er å bli kalt en «universell» basic inntekt og ikke en «borgere» «inntekt. Sistnevnte navn kan tolkes som en begrensning inntekten til et lands borgere, og ekskluderer alle utlendinger. I stedet er den finske forslaget om å nytte «alle voksne fastboende i Finland». Et spørsmål jeg vil ha er om voksne med barn bør få mer? Eller bør det være dekket av en egen barnetrygd?

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
BIEN Basic Income Earth Network
APRIL 2, 2012
http://binews.org/2012/04/finland-launch-of-a-basic-income-citizens-initiative/

Mangel på egnede elektroniske tjenester Waterdown nye innbyggerinitiativ Act

Filosof, aktivist og politiker Thomas Wallgren sier han støtter ideen om grunnleggende inntekt.
Foto: VESA Oja HS

Justisdepartementet vil ikke åpne online signering anlegg for begjæringer til desember

Som vi rapporterte i slutten av februar, er foreløpige støttespillere samles bak en rekke innbyggerinitiativ regninger. Imidlertid vil Justisdepartementet online tjeneste for folk å melde seg offisielt til loven initiativer ikke være tilgjengelig før måneder senere, til tross for det faktum at innbyggerinitiativ trådte i kraft allerede i begynnelsen av mars.
Ifølge loven kan et nødvendig minimum på 50.000 innbyggere stemmerettsalderen lansere et lovforslag som Stortinget deretter har til å behandle.

«Vi har selvfølgelig vært lurer høyt hvorfor den elektroniske tjenesten er ikke klar, selv om loven er allerede på plass», sier Simo Ruottinen fra en gruppe som arbeider med en lov satsing på grunnleggende inntekt.
Tilhengerne av basisinntekt initiativet lansert egne innbyggerinitiativ kampanje på onsdag i Helsingfors. Organisasjonen heter Suomen perustuloverkosto («Finlands Basic Income Network») planlegger å samle kontaktinformasjon fra alle personer interessert i å støtte regningen og å informere dem når elektronisk signering system for innbyggernes konkurser er oppe og går.

I å samle navn via Internett, kan et system utviklet av enhver borger også brukes så lenge det er godkjent av den finske Communications Regulatory Authority.
Denne muligheten har blitt benyttet av Avoin Ministerio («Open Departementet») web service, hvor alle kan presentere hans eller hennes ideer for loven initiativ og kommentere initiativ fra andre.
Så langt har bare uttrykk for foreløpig støtte slike initiativ vært mulig. Fornyelsen fortsatt under utvikling vil snart gjøre det mulig å undertegne offisielt begjæringer om slike tiltak.

«Vårt mål er å gjøre den offisielle signeringen av tiltakene i svært nær fremtid, fordi Justisdepartementets tjenesten ikke vil bli lansert før mot slutten av året. Det er unødvendig langt foran «, sier prosjektkoordinator Joonas Pekkanen fra Open departementet.
Prosjektleder Teemu Ropponen fra Justisdepartementet sa onsdag at departementets innbyggerinitiativ online-tjenesten vil trolig bli åpnet i desember. «Men selvfølgelig alt er mulig.»

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
HELSINGIN SANOMAT
http://www.hs.fi/english/article/Lack+of+appropriate+online+services+waters+down+new+Citizens%E2%80%99+Initiative+Act+/1329103710144