Gi folket miljølønn

Illustrasjons foto

KLIMADEBATT. Hvordan skape aksept for høye miljøavgifter? Jo: del inntektene ut igjen i like store deler som miljøborgerlønn til alle. Statskassen kan fylles på andre måter.

Vanskelig politikkk. De siste ukene har vi fått demonstrert hvor vanskelig det er å skape politikk som virkelig bidrar til å løse miljøutfordringene. Samtidig som Transportøkonomisk Institutt påviste at bensinprisen må opp i 25-35 kroner for å minske bilbruken nevneverdig, inngikk regjeringen og tre opposisjonspartier et klimaforlik der bensinprisen skal økes med usle fem øre. Også Trondheims nylig annonserte ekstraavgift på 60 øre er småpenger. Større økning har ikke politikerne mage til i denne omgang, fordi tiltak som svir på pungen er upopulære.

Foreslår reform.

Liberalt Laboratoriums miljøprosjekt foreslår derfor en reform av systemet for miljøskatter og -avgifter. De bør ikke gå til statskassen når de tas inn. Isteden bør de umiddelbart deles ut igjen, i like store porsjoner til alle landets statsborgere.Med en slik miljøborgerlønn ville en stor gruppe mennesker tjene på høyere miljøavgifter – nemlig de som forbruker mindre eller på en mer miljøvennlig måte enn gjennomsnittet.

Blir raskt upopulære.

Skattebetalerforeningens leder Jon H. Stordrange beskrev dilemmaet i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv rett før jul: Vi trenger sterke miljøavgifter, men de blir fort upopulære og utgjør en urimelig belastning for dem med lavest inntekt.Stordrange påpekte at skatter og avgifter tjener tre hensikter: Å finansiere offentlige utgifter, å bidra til økonomisk omfordeling, og å vri adferd i en retning som gavner miljøet og andre forhold som er viktige for fellesskapet.

Snur på prinsippene.

Dagens system for miljøavgifter tjener mest den første funksjonen, fordi fordelingshensynet hindrer at avgiftene blir høye nok til å oppnå den adferdsendringen vi ønsker. Vårt forslag snur opp ned på dette ved å skille mellom de skatter og avgifter som skal skaffe penger til statskassen, og de som skal dekke de andre to formålene.Miljøborgerlønn skal rettes inn mot adferdsendring og rettferdig omfordeling. Det øvrige skattesystemet kan da frigjøres fra mye av fordelingsoppgaven, og skaffe staten inntekter på enklere og flatere måte enn i dag. Slik kan vi også bli kvitt urettferdige smutthull og administrative kostnader.

Månedlig utbetaling.

Slik vil en miljøborgerlønn konkret se ut: Hver måned regner man ut den totale summen av ilagte miljøskatter og -avgifter. Denne summen betales så direkte ut igjen i like store deler (som en omvendt koppskatt) til alle norske statsborgere. For umyndige borgere går utbetalingen til foreldrene. Denne månedlige utbetalingen vil være noe å glede seg over, og vil bidra til oppslutning om høye miljøavgifter på alt fra bensin til engangsservise. Avgiftene kan dermed skrus kraftig opp, stort sett uten uheldige fordelingsvirkninger, siden de som har best råd og forbruker mest totalt sett, også jevnt over forbruker mest energi og andre miljøbelastende produkter og tjenester.

Forurenser må betale.

Innenfor hvert forbruksnivå vil dessuten de som forurenser mer enn gjennomsnittsborgeren, tape penger, mens de som forurenser mindre, vil tjene penger. De som forurenser akkurat gjennomsnittlig, vil ikke merke noe til høyere avgifter. Vårt system med høye miljøavgifter og miljøborgerlønn vil derfor kunne skape meget sterke incentiver for å redusere det miljøskadelige forbruket. La oss ta bensinavgiftene som eksempel, siden disse er i søkelyset nå. I Norge omsettes det rundt to milliarder liter bilbensin og like mye autodiesel i året, hvorav om lag halvparten brukes av personbiler. Prisen har de to siste årene ligget like over 11 kroner literen i gjennomsnitt, inklusive omkring fem kroner i ulike miljøavgifter. Tall fra Transportøkonomisk Institutt viser at en dobling av drivstoffprisene, uten andre tiltak, reduserer personbiltrafikken med nesten 20% i forhold til uendrede priser. Om nå myndighetene skulle ønske en slik reduksjon i bilbruken, måtte avgiftene altså settes opp til 16 kroner.

25 milliarder i miljøavgifter.

Hvert år kjøres det om lag 25 milliarder personbilkilometer i Norge, og gjennomsnittlig drivstofforbruk er 0,8 liter pr. mil. Om avgiftsøkningen virket som ventet, ville vi komme ned i cirka 20 milliarder personbilkilometer, som ville gi ca. 25 milliarder kroner i innbetalte miljøavgifter. Fordelt på ca. fem millioner nordmenn, blir dette en miljøborgerlønn på rundt 5000 kroner pr. snute, eller 20 000 for en familie på fire. Dette altså fra drivstoffavgiften alene.

Rike blir «taperne».

Hva blir fordelingseffektene av denne miljøborgerlønnen?Forestill deg én rik og én fattig familie, begge med fire personer. Den rike familien har to store biler som de bruker mye og som hver sluker 1 liter pr. mil. Tilsammen kjører familien 3000 mil i året. Denne familien betaler da inn 16 x 3000 = 48 000 kroner i drivstoffavgift pr. år, og får tilbake 20 000 i den delen av miljøborgerlønnen som kommer fra drivstoffavgiftene. De kommer altså ut med 28 000 kroner i minus fordi de belaster miljøet mye mer enn gjennomsnittet med bilkjøringen sin. De får et sterkt incentiv til å bytte bil og endre bilbruk.

Nettgevinst for fattige.

Den fattige familien har en liten bil, som bruker 0,6 liter på milen. De bruker oftere tog og trikk istedenfor bil, og kjører kun 1200 mil i året. Denne familien betaler da 0,6 x 1200 x 16 = 11 520 kroner i drivstoffutgifter pr. år, og får som den andre familien tilbake 20 000 kroner i miljøborgerlønn.De blir da belønnet for å ha en mindre miljøfiendtlig bilbruk enn gjennomsnittet med en netto gevinst på ca. 8500 kroner. Samtidig har også de et incentiv til å forbedre seg ytterligere, for å komme enda bedre ut.

Bra for miljøet.

Lignende virkninger som i eksemplet over ville vi få fra høye miljøavgifter på andre forurensende varer og tjenester, for eksempel engangsprodukter. Resultatet ville bli en klar vridning bort fra miljøskadelig forbruk på en måte der de som har minst å rutte med og de som lever mest miljøvennlig stort sett vil tjene på det.Det er bra for miljøet, det er rettferdig, og det vil åpne for at inntekts- og formuesskatt og arveavgift kan forenkles kraftig fordi disse skattene i mindre grad enn i dag ville trenge å bidra til god fordeling.

Synliggjør summene.

Det første skrittet Regjeringen kan ta, er å opplyse befolkningen om hvordan en miljøborgerlønn ville virke. En utmerket begynnelse er å fortelle på hver selvangivelse og skatteseddel hvor stor miljøborgerlønn vi kunne motta hver måned om den ble innført med dagens miljøavgifter og med nye, høyere miljøavgifter.Vi tror mange politikere ønsker sterkere tiltak mot klimaendringene, men frykter å bli upopulære. En virkelig månelanding ville være en politikk som ga mange velgere lyst på høyere avgifter.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
Aftenposten
Bjørn Brunstad Martin E. Sandbu Liberalt Laboratorium
Publisert: 15.feb. 2008
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Gi-folket-miljolonn-6610485.html?fb_action_ids=177546865703836&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UEW_x538FqM.like&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582

Advertisements

Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: