Borgerlønn uten vilkår – kronikk

BORGERLØNN: Thomas Paines idé om en borgerlønn er blitt fulgt opp av en rekke politikere og akademikere, bl.a. har syv nobelprisvinnere i økonomi vært opptatt av ulike varianter av en borgerinntekt, blant dem Milton Friedman. ARKIVTEGNING: MARVIN HALLERAKER.

Ideen om en borgerlønn, eller borgerinntekt, er langt fra ny – den har dukket opp i offentligheten med jevne mellomrom, skriver Nanna Kildal.

DEN 7. DESEMBER HAR OLAV KOBBELTVEIT noen refleksjoner omkring ideen om en «borgerlønn» som ber om en nyansering. For det første presenterer han borgerlønns-ideen som noe partiet Venstre skal ha æren for her i landet, og i tillegg mener han at Venstres idé nå har slått rot, som andre «duggfriske tanker og radikale ideer» Venstre har stått for.

Ideen om en borgerlønn, eller borgerinntekt dukket opp i offentligheten da Thomas Paine presenterte den første kjente formuleringen av et slikt forslag i boken Agrarian Justice fra 1796. Paines begrunnelse var at jorden i sin ubearbeidede form tilhører alle mennesker, som derfor bør motta en grunnkapital fra samfunnet som kompensasjon for det som er blitt fratatt dem gjennom den private eiendomsretten: Ingen skal ha det dårligere i dag enn i en naturtilstand med felleseie.

Spennvidde
Senere er denne ideen – med ulike begrunnelser – blitt fulgt opp av en rekke politikere og akademikere, bl.a. har syv nobelprisvinnere i økonomi vært opptatt av ulike varianter av en borgerinntekt: Milton Friedman, James Meade, Paul Samuelson, Herbert Simon, Robert Solow, Jan Tinbergen og James Tubin.

Det er stor spennvidde i argumentene for en borgerinntekt, fra sosial rettferdighet til fattigdomsbekjempelse, byråkratisk forenkling og økonomisk effektivitet. En slik ordning blir for eksempel i dag diskutert som en mulig løsning på fattigdomsproblemene i land med store naturressurser, som Sør-Afrika og Brasil. I 2004 undertegnet president Lula en lov som gradvis vil kunne sikre alle brasilianske borgere et visst økonomisk grunn-nivå, uavhengig av arbeidsinnsats, finansiert bl.a. ved renter av investeringer i Brasils naturressurser. Alaska innførte allerede i 1982 en type borgerinntekts-system, en såkalt dividende . The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til landets naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra sine investeringer til alle sine innbyggere, inklusiv barn, som har vært bosatt i landet i minst ett år. I 2007 var summen 1654 dollar per person.

Men ikke i Norge
Venstres idé er m.a.o. ikke «duggfrisk», men har for lengst slått rot i en rekke miljøer. The Basic Income European Network (BIEN), som ble etablert i 1986 og som nå er blitt et globalt nettverk av forskere, politikere og aktivister, har holdt diskusjonene i gang gjennom konferanser, seminarer og publikasjoner.

I Norden har Finland og Danmark hatt en «borgerlønn» på den politiske dagsorden med jevne mellomrom siden 1960-tallet, mens Sverige og Norge ikke har gitt denne ideen nevneverdig oppmerksomhet. De fleste i Norge tenker nok som det fremgår av Kobbeltveits artikkel, at selv om temaet er aktuelt andre steder, er det – av eller annen grunn – ikke aktuelt i Norge. Men det burde det være. Skjønt, ikke fordi Homo Ludens skal gå lysere tider i møte, slik det avslutningsvis blir antydet av Kobbeltveit. Det er problematisk å gi en god begrunnelse for at alle medlemmer av et samfunn skal garanteres en statlig inntekt uten vilkår, som tar utgangspunkt i vår alles rett til å være «lekende mennesker».

Sterk arbeidsetikk
Det finnes imidlertid andre begrunnelser som er lettere å forsvare, selv i samfunn som har stort behov for arbeidskraft, og som preges av en sterk arbeidsetikk, som det norske. Blant flere sosialpolitiske begrunnelser for en vilkårsløs borgerinntekt er for eksempel en, at velferdsbyråkratiet både vil oppnå store effektivitetsgevinster og et mer avklart forhold til sine klienter. Som Kobbeltveit er inne på vil mye dyr og krenkende kontroll av vilkår som klientene skal oppfylle, falle bort, og velferdssystemet vil forenkles. Milton Friedman argumenterte for eksempel i sin tid for at en «negativ inntektsskatt» (NIT), som er en form for borgerinntekt, ville innebære en bra trimming av velferdsstaten. Dette er et argument som også er gyldig i en norsk virkelighet.

Det viktigste sosialpolitiske argumentet er imidlertid at en vilkårsløs borgerinntekt kan bidra til å øke sysselsettingen ved å løse opp den såkalte trygdefellen. Fordi tildelingen av en grunninntekt er betingelsesløs, blir den ikke trukket tilbake i det øyeblikket en arbeidsledig person prøver seg i arbeidslivet. Et sentralt argument er nettopp at grunninntekten kan kombineres med andre inntekter, inntil et visst politisk bestemt nivå. Dermed reduseresden inntektsusikkerheten som oppstår for den som i dag går ut av en sikker trygdeordning og over i et uforutsigbart arbeidsmarked.

Trygdefellen
Mens dagens velferdsordninger styrker insentivene til arbeid ved å gjøre velferdsytelsene mindre attraktive, skaper borgerinntekten insentiver til arbeid ved å la arbeidsinntekten legge seg på toppen av grunninntekten. Og selv om diskusjonene er mange om hvilket nivå grunninntekten bør ligge på, er det et grunnleggende poeng med en slik ordning at den skal kunne kombineres med andre inntekter, og at de som befinner seg i arbeidsmarkedets ytterkant dermed lettere kan bevege seg inn og ut av arbeidslivet. En grunninntekt vil kunne bidra til å dempe motsetningene mellom arbeidsmarked og velferdssystem.

Et annet aspekt ved trygdefellen, som særlig økonomer er opptatt av, er den mangelen på betydningsfulle forskjeller som ofte eksisterer mellom nivået på velferdsytelsene og inntektene fra lavtlønnsarbeid. Når arbeidsinntekten ligger på samme eller lavere nivå som de offentlige ytelsene, kan den implisitte skattesatsen på egen arbeidsinntekt ofte bli på over hundre prosent. En grunninntekt vil derfor kunne styrkeinsentivene til arbeid på en langt mer positiv og effektiv måte enn de eksisterende ytelsene, etter som skattleggingen ikke starter ved første krone.

Sårbare individer
Det er naturligvis flere problematiske sider ved en slik ordning. Som Kobbeltveit påpeker kan arbeidstakere med borgerinntekt som basis lett skifte arbeid til de finner noe de føler seg vel med. Den andre siden av medaljen er imidlertid at en slik ordning kan bidra til å opprettholde et lavtlønnsmarked for ukvalifiserte arbeidstakere. Uansett – arbeidstakerne får mer positive insentiver til arbeid, de får valgmuligheter, en mindre ydmykende behandling og en mer anstendig inntekt. En viktig grunn til at en vilkårsløs grunninntekt bør være et aktuelt tema også i Norge, er m.a.o. at en slik ordning hindrer utbytting av de mest sårbare individene, de minst attraktive på arbeidsmarkedet, de som blir plassert i obligatoriske arbeidsprogrammer og som må utføre arbeid på betingelser som ingen andre hadde akseptert.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
BTNO
Nanna Kildalforsker, Rokkansenteret, UiB
Publisert: 20.des. 2007
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article462046.ece

Advertisements

Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: