Derfor har vi flere fattige i Norge

FLERE NORDMENN SØKER SOSIALHJELP: Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener middelklassen rykker ifra, mens de som er fattige blir hengendes igjen. Foto: Frank Karlsen

• Følger ikke intektsveksten

•Middelklassen tar jobbene

•Industrien krever høyre utdanning

•Finanskrisa rammer de fattige

•Trygda henger etter

• Vanskelig å utgjevne forskjeller

Forsker tror flere i Norge vil bli rammet av internasjonale nedgangstider og må stramme inn livreima.

Stadig flere nordmenn søker sosialhjelp.

Les også: Slik er Forskjells-Norge
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/slik-er-forskjells-norge/

– Middelklassen rykker fra, mens de som er på bunnen ikke klarer å følge med i inntektsveksten. Dermed får vi flere fattige, sier Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. 

En forklaring kan være det gode arbeidsmarkedet de siste åra, mener han.

FORSKJELLS-NORGE:Mens Marie og Emil Käldman og mamma Kristine Hodne Bjugn er sammen med besteforeldrene Gerd Hogne og Bent Haughem i deres 38 fot store seilbåt på tur langs sørlandskysten, prøver Alexandra Dahl (22) å få seg en jobb og leilighet til seg selv og datteren, Johanna (2).

 –Man skulle jo tro at de fattige også ville øke sjansene sine på arbeidsmarkedet når tidene er gode — og det gjør de nok i noen grad — men arbeidstilbudet øker likevel mest for mer velstående familier. 

For eksempel vil flere deltidsjobbende kvinner i toinntektsfamilier øke deltidsprosenten sin. Dermed øker inntekten raskt for de familiene som ligger i midten av inntektsfordelingen. De som ligger nederst klarer imidlertid ikke å nyttiggjøre seg den samme effekten, sier West Pedersen.

Trygdeutbetalinger som ikke øker i takt med prisstigningen kan være en annen mulig årsak til at forskjellene øker.

Utdanning
Økende globalisering og teknologiske endringer er de viktigste forklaringene på økte inntektsforskjeller, tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Det har vært en enorm økning i handel mellom landene det siste tiåret. Varer som lages i utlandet og importeres til Norge, kan produseres av folk uten særlig mye utdanning. I Norge, derimot, produseres det varer som i større grad krever høyere utdanning. Det innebærer at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft øker — og dermed drives lønningene opp, sier NHH-professoren. 

Selv om stadig flere nordmenn tar høyere utdanning, er globaliseringen og de teknologiske endringene såpass kraftige at etterspørselen etter høyutdannet arbeidskraft overstiger tilbudet, påpeker Salvanes.

– Må stramme inn

Nedgangstider i Europa vil føre til lavere inntektsvekst og særlig ramme de fattigste de neste åra, mener forsker Axel West Pedersen.

– Vi har allerede fått flere arbeidsledige, mens søkingen til sosialhjelp har økt kraftig det siste året — for første gang på ti år. Vi har jo en politikk som skal få flest mulig folk i arbeid, men selv om sysselsettingen er høy, blir de som ikke kommer inn i arbeidslivet hengende mer og mer etter. Den rødgrønne regjeringa har ikke klart å endre dette, sier han. 

Men også for middelklassen er den gylne tida over, mener West Pedersen. —Folk kan regne med å måtte stramme inn framover fordi de økonomiske tidene blir tøffere også her i landet. De dramatiske innstramningene i Europa vil nok smitte over, sier han.

Vanskelig å jevne ut

Det finnes ingen fasit på hvordan man kan jevne ut klasseforskjeller, mener Salvanes.

Det forskes mye på temaet, men ennå finnes det ingen enkle svar på hvordan man skal redusere forskjeller i inntekt. Dermed er det også vanskelig å si noe om hva slags politikk som virker, sier han. De store utdanningsreformene i de første tiåra etter krigen har trolig hatt en viss betydning, mener Salvanes, og understreker at vi har en stor grad av likhet i inntekter i Norge sammenliknet med andre land.

Vår egen forskning viser at overgangen fra sjuårig til niårig obligatorisk skolegang har hatt en viss effekt, men det er ikke snakk om noen voldsomme dimensjoner. 

-Siden 1850-tallet har vi hatt en jevn utvikling mot større inntektslikhet i Norge, og dette er sannsynligvis drevet fram både av politikk og tekniske framskritt som første til en overflytting av arbeidskraft fra jordbruk og fiske til industri ag seinere tjenesteyting. Utviklingen av velferdsstaten etter andre verdenskrig har nok også vært viktig for å ujevne sosiale forskjeller, men dette vet vi for lite om, sier han.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde:
27. juli 2010
Dagbladet
Advertisements

Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

One thought on “Derfor har vi flere fattige i Norge

  1. […] Les også Derfor har vi flere fattige i Norge https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/09/24/derfor-har-vi-flere-fattige-i-norge/ […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: