Borgerlønn mot fattigdom

Hva skjer hvis borgere er sikret en minimumsinntekt det ikke kreves arbeidsinnsats for? Et fattig, men fungerende afrikansk demokrati gjør eksperimentet.

– Dette vil sikre alle i landsbyen mat på bordet hver dag, sier Hendrik Nuseb. Den lavmælte kraftige mannen i begynnelsen av 30-årene er Otjiveros landsbyformann, valgt av alle voksne i dette lille samfunnet som teller i alt 1005 innbyggere.

Otjivero er utvalgt og fra 16. januar er et historisk pilotprosjekt i gang: Alle i denne lutfattige avkroken skal få 100 namibiske dollar (knapt 80 norske kroner) i månedslønn.

Inntekten er betingelsesløs, den er ikke betaling for arbeid eller en sosial ytelse knyttet til sykdom eller alder. Og alle får, fra den nyfødte babyjenta til bestefar på 60.

Andre lokalsamfunn kan få prøve borgerlønn senere. Og blir ordningen vellykket og mulig å finansiere, kan den på lang sikt omfatte alle Namibias knapt to millioner innbyggere.

Landsbyformannen Hendrik Nuseb mener fremtiden ser lysere ut for landsbyen og for sønnen Henry. FOTO: JØRGEN LOHNE

Fattigdom

Otjivero er ikke avmerket på et vanlig turistkart, og veien til den vesle landsbyen cirka 100 kilometer øst for Namibias hovedstad Windhoek er ikke akkurat godt skiltet. Bebyggelsen kan karakteriseres som rønner, satt opp av det beboerne har klart å skaffe til veie av bølgeblikk, stein, planker eller oljefatbunner.

– Du må snakke med formannen, svarer blide og sjenerte landsbyboere på alle spørsmål jeg stiller, og slik havner jeg hos Hendrik Nuseb. 10–12 gutter sitter ute og ser TV gjennom døren til den enkle boligen. En diger, skinnende parabolantenne troner på bølgeblikktaket. En liten bil er parkert like ved. Nuseb har på egen hånd klart å skaffe familien et godt utkomme. Nå håper han borgerlønnen kan hjelpe naboer som er mindre heldige.

Det nødvendigste

– Men hva kan for eksempel en familie på 10 få ut av sin samlede månedslønn på 1000 dollar (800 kroner) i måneden?

– Barn og voksne får nok å spise og klær på kroppen. Det bør også holde til å sende barna på skolen og til å søke legehjelp på klinikken. Alt det nødvendigste, sier Nuseb, mens Henry, den yngste av hans fem barn, svinser rundt bena hans.

Den faglærte mekanikeren er ukependler til sitt arbeidssted flere hundre kilometer unna og hever en månedslønn på 7000 dollar. Familien Nuseb har følgelig ikke desperat bruk for de 700 dollar den nå skal motta i tillegg.

Må dele

Nusebs inntekt plasserer ham i Otjiveros absolutte overklasse og i Namibias middelklasse; han tjener godt over det for eksempel en lærer får betalt. Jeg er nær ved å spørre hvorfor familien ikke flytter til en av de større byene og skaffer seg et ordentlig hus i et hyggelig nabolag. Men idet guttene foran TV-skjermen gisper i kor over et av heltens halsbrekkende stunt, innser jeg at forklaringen er svært enkel:

Landsbyformannen Hendrik Nuseb mener fremtiden ser lysere ut for landsbyen og for sønnen Henry. I bakgrunnen: Formannen i borgerlønnkomiteen, Josef Gaweb. FOTO: JØRGEN LOHNE

Hendrik Nusebs inntekt skal ikke bare dekke hans egen kjernefamilies behov. Her gjelder den afrikanske regel om at den som har godt betalt lønnet arbeid, skal dele med storfamilien.

For de fleste i Otjivero overlever fra uke til uke på det de kan tjene på småjobber på gårder i nærheten, eller på salg av vann eller ved. Noen har krav på en beskjeden pensjon eller annen støtte fra det offentlige. Resten lever av det slektninger med inntekt deler med dem.

Landsbyformannen har visst lest tankene mine: – Mine nevøer, sier han kort, og peker på den tallrike, unge forsamlingen som er oppslukt av amerikansk action.

Fra nå av får fattige slektninger borgerlønn og den driftige Hendrik Nuseb kan dermed fritt disponere mer av sin egne penger. Og dét kan kanskje bidra til vekst i Otjivero.

Privat finansiering

Forslag om borgerlønn som utjevningstiltak i Namibia er kommet fra mange hold, og myndighetene har i prinsippet erklært seg enig. Men uten å kunne påta seg plikt til å finansiere reformen, som har fått navnet BIG, Basic Income Grant. Så borgerlønnen til Otjiveros befolkning er blitt til ved et spleiselag, der ikke minst Den evangeliske lutherske kirke i Namibia har spilt en nøkkelrolle.

Forsøksprosjektet i Otjivero har fått en tidsramme på to år og er for en stor del finansiert av den såkalte BIG-koalisjonen. Den omfatter foruten kirkesamfunn og frivillige organisasjoner også fagforeninger. Målet er å overbevise regjeringen i Windhoek om at en økt pengestrøm vil avhjelpe ekstrem fattigdom samt hindre at desperate mennesker tyr til kriminalitet og prostitusjon for å få et utkomme.

– Kan føre til vekst

Er borgerlønn nøkkelen til innovasjonssamfunnet? spurte Rolf Lunheim, professor II ved institutt for industriell økonomi, NTNU, i et innlegg i Aftenposten 6. desember. Lunheim konstaterer at tanken om en basislønn for alle i vinner tilslutning fra stadig flere innenfor politikk og akademia i de utviklede, rike landene. I Norge har Venstre tatt til orde for å prøve en slik ordning.

– Kritikerne vil hevde at borgerlønnen vil virke skadelig på samfunnsøkonomien og føre til at færre søker lønnet arbeid?

– Samme kritikk er blitt reist mot andre velferdsordninger som vi i dag tar som en selvfølge. I et fattig land som Namibia, kan basisinntekten gi frihet fra kamp mot nøden og sette mennesker i stand til å skape verdier, mener Lunheim.

Basislønn til alle

Prøveprosjektet med borgerlønn til de 1005 landsbybeboerne er kostnadsberegnet til tre millioner namibiske dollar (2.4 mill norske kroner). Hele Namibias befolkning kan ifølge initiativtagerne få borgerlønn til en samlet pris av 1.1 milliarder kroner, finansiert ved hjelp av inntektsskatt og avgifter. IMF (Det internasjonale pengefondet) advarer mot negative virkninger på landets økonomi og mener kostnadene kan bli dobbelt så høye som initiativtagerne hevder. Arbeidsløsheten i landet er minst 30 prosent ifølge offisielle tall, og trolig langt høyere. Med cirka 3000 US-dollar i bruttonasjonalprodukt per capita hører ikke Namibia til de fattigste utviklingslandene. Men inntektsforskjellene er blant de største i verden. NamibiaHovedstad: Windhoek Største byer: Windhoek, Swakopmund, Walvis Bay Språk: engelsk (offisielt), owambo, kavango, hero, afrikaans, tysk, m.fl. Selvstendighet: 1990 Størrelse: 825 000 kvadrat- kilometer Folketall: Ca. 2 millioner Andel HIV-smittede: Ca. 21 prosent Forventet levealder: 43 år Kilder: FN, norsk UD, CIA World Factbook, regjeringsorganet New Era.

Ønker du en endring for fremtiden? Vennligst følg denne linken:
https://borgeralliansen.wordpress.com/2012/10/03/borgerpartiet-borgerrettigheter-bekjempelse-av-fattigdom-borgerlonn-menneskerettigheter-og-naturvern-osv/

Kilde: Aftenposten
Jørgen Lohne
Publisert: 15.jan. 2008
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2198554.ece

Advertisements

Tagged: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: